Hopp til hovedinnhold

Fylkestur til Troms: Tale i Berg

H.M. Dronningens tale i Berg på Senja under Kongeparets fylkestur til Troms, 7. - 9. juni 2011.

Fylkesmann,
Ordfører,
Kjære alle sammen,

Jeg er virkelig glad for å være tilbake på Senja! For 2 år siden fikk jeg i en uke, anledning til å bli lokalkjent med store deler av Senja- og jeg ble BERGTATT! Akkurat her i Skarland fikk jeg anledning til å bli kjent med Husfjellet, kirken og bysten av Norges første kvinnelige prest! Kråkeslottet og den flotte, lange sandstranden. Alt gjorde et dypt inntrykk:

Bergsøyan, arkipelet med sine lyse sandstrender, smaragdgrønt, krystallklart vann, - og litt lengre ut mot Trælen hvor rike fiskemuligheter fantes under de steile, ville fjellene. Til og med undertegnede fikk fisk, uer og sei! Ikke å forglemme: Været var også med oss! Det er et mektig og særegent landskap som møter en, og de spisse fjellene ut mot storhavet danner en helt spesiell ramme rundt de små livskraftige samfunn man finner her ute. Her har man i alle tider levd av det som havet gir, av fisk og av skalldyr. I tillegg har gruvedriften har satt sitt preg på kommunen og næringslivet helt fra det forrige århundre. Grafitt fra Skaland er verdenskjent, og jeg skjønner at man de senere år også har funnet nye drivverdige forekomster for denne spesielle og verdifulle malmen.

Mangfoldet av bedrifter i denne lille kommunen er intet mindre enn imponerende! Her holder blant annet noen av Nord-Norges største fiskemottak til. I tillegg har dere flere reiselivsbedrifter som samler mange tilreisende under ”Kråkeslott festivalen”, ”Tour de Senja”, ”Art”, ”Mefjorddagene” samt ”Fotball og Fisk”. Innovasjon og skaperevne må sies å være et særtrekk her i Berg.

Berg kommunes historie er også preget av sterke kvinner og den store innsats mange av dem har lagt ned i kyst-Norge. Kvinnenes ansvar var mangfoldig og stort – for barn, for hjemmet og gårdsdriften. Det er også verd å trekke frem kvinnenes sterke rolle for frivillighetsarbeidet og for Redningsselskapet. På Senja har det jo også til alle tider vært et fargerikt fellesskap. Grafittverket var eid av tyskere og engelskmenn, nikkelverket av engelskmenn. Ansatte i bergverkene kom fra flere land som England, Tyskland, Finland og Sverige. Med andre ord: Det har alltid vært litt internasjonalt her ute. Også i dag er det, etter hva jeg hører, mange innvandrere som utgjør en viktig arbeidskraft i kommunens næringsliv.

Hit til Senja kom også en dame ved navn Ingrid Bjerkås i 1961. Med dette skulle Berg og Torsken bli historisk. Hun hadde som den første norske kvinne blitt ordinert til prest, og hadde fått Berg og Torsken som sine menigheter. Det hører med til historien at prestestillingen her hadde vært lyst ut tre ganger uten at noen mannlige søkere hadde meldt seg. 14. april 1961 ble så Ingrid Bjerkås utnevnt av Kongen i statsråd, og her ble hun ønsket varmt velkommen. I 5 år fungerte hun som eneste prest i et distrikt med 17 forskjellige prekesteder. Det må ha vært særdeles krevende, å måtte ut til sjøs og til lands, i all slags vær og til alle døgnets tider! Likevel kalte hun det et ”Eventyrland”. Og hun sier følgende:

”Vi må kjenne det dypt inni hjertene våre at vi eier dette landet. Og vi må delta i samfunnslivet i landet. Vi må være flinke hver i sitt virke, gjøre det beste og meste ut av evner og krefter…. Vi må vise hverandre og verden - at vi kan!”

Da hennes mann døde i 1965 maktet hun ikke lenger denne tjenesten, men fortsatte sitt virke lenger syd i landet.

Ingrid Bjerkås ordinasjon og virke som prest her på Senja, banet vei. Det var et stort fremskritt i likestillingen mellom kjønnene og gjorde det uten tvil lettere for andre kvinner å gå inn i presteyrket. Det umulige ble mulig, og vi står i dag på et spesielt og vakkert kirkehistorisk sted.

Kongen og jeg takker dere alle for et meget interessant program og for en varm mottakelse. Nå gleder vi oss til stopp på Tungeneset og besøk til Senjahopen.
 

09.06.2011

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas
Guoskevaš leaŋkkat