Hopp til hovedinnhold

Samefolkets dag: Tale i Karasjok

H.K.H. Kronprinsessens tale i Karasjok på Samefolkets dag 6. februar 2009.

Sámedikki presideanta,
Fylkkamánni,
Sátnejođiheaddji,
Ráhkis olbmot,

Sávan lihku beivviin!

Moai Ruvdnaprinssain letne ilus go besse searvat Sámi álbmotbeaivvi ávvudeapmái dáppe Kárášjogas. Moai letne vásihan hui ollu dán oanehis áiggis. Eanemusat lea munnuide báhcán millii dat, go letne beassan oahpásmuvvat dasa mo sámi álbmot lea fievrridan árbedieđuid ja vásáhusaid buolvvas bulvii.

Letne beassan oahppat makkár oktavuohta dis lea sihke lundui, boazodollui, uodjái ja juoigamii. Mii oahppat ollu go heivehat iežamet ruohttasiid, dán min ođđa áigái.

Jeg håper dere har forståelse for at jeg fortsetter talen min på norsk. Det er grenser for hvor mye samisk jeg har klart å lære meg på en og en halv dag…

Mye har skjedd siden det første samiske landsmøtet i Trondheim 6. februar 1917. Jeg vet at noen av sakene som ble drøftet den gangen fremdeles er aktuelle – men utviklingen har gått i riktig retning. Det er et sterkt symbol at The Black Sheeps’ ”Oro jaska beana” ble kåret til årets låt under Spellemannsprisen i januar. Da Kronprinsen og jeg var på fylkestur i Nord-Troms i 2007, møtte vi ungdom som var veldig stolt over sin samiske identitet. Jeg har et positivt inntrykk av at dette er et generelt trekk hos den yngre generasjonen samer i dag.

Vi som er voksne har et ansvar for å styrke barn og unges tro på seg selv og hva de kan utrette. For et og et halvt år siden gikk midlene fra Kronprinsparets humanitære fond gikk til et samarbeidsprosjekt mellom Karasjok kommune og Lovozero kommune i Russland. Prosjektet hadde nettopp som mål å styrke utsatt samisk ungdom i området. Unge mennesker går på mange måter foran – både med sin evne til å møtes på tvers av kulturer, gjennom sitt miljøengasjement – og ved å ta opp vanskelige spørsmål. I spennet mellom stolthet over røttene – og ønsket om et samfunn der alle er likeverdig inkludert – kan vi sammen legge grunnlaget for en god fremtid.

Jeg vil avslutte med et utdrag fra et dikt av Nils-Aslak Valkeapää.
Det sier noe om det sterke forholdet til naturen som Kronprinsen og jeg har fått oppleve disse dagene:

“Naturen har en egen sjel
den snakker sitt eget språk

jeg hører det
lytter ...”

Igjen gratulerer med dagen – og takk for den varme velkomsten.

06.02.2009

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas