Nyttårstalen 1971

Kjære landsmenn,

Vi har nu julehelgen bak oss og er kommet til den dag hvor vi tar avskjed med det gamle året og begir oss inn i et nytt. Den dag forventningene til de kommende 365 dager synes å stige efter som tiden nærmer seg midnatt, samtidig som kanskje den takknemlighet vi burde føle for de goder som de forløpne tolv måneder bragte oss, synes å blekne. Vi mennesker er vel av naturen fremadrettet, men lykke og oppnådde goder fra tidligere år bør også minnes og ikke bare betraktes som ”sneen som falt i fjor”.

Jeg har også i år måttet tilbringe en tid på sykehus, og igjen vil jeg få takke for alle hilsener og gode ønsker jeg har mottatt under mitt opphold der. Jeg er dypt rørt over de varme følelser som er blitt meg tildel og som i høy grad gjorde sitt til å bringe lys og glede inn i hva vel alle vet kan bli lange dager. Min sykdom var, som det tidligere er blitt meddelt, et bukveggsbrokk, oppstått i forbindelse med min operasjon i fjor, og som nu, takket være de medisinsk sakkyndige, er et lykkelig tilbakelagt stadium.

Jeg har i det forløpne år hatt den glede å få en sønnedatter, og de fleste av dere vet vel hva en bestefar føler når et nytt lite menneske blir født innen slekten. Også jeg mottok i den anledning mange hilsener fra kjente og ukjente, og jeg benytter denne anledning til å takke alle dere som tok del i min glede.

Året som vi nu forlater har hatt sine lyse og møre sider. Lyst har det vært, for så vidt som vi har fått leve i fred på våre breddegrader og fordi vår frihet og våre gode levevilkår har kunnet opprettholdes. Vi har fortsatt kunnet nyte godt av det som med et moderne ord kalles for velstandssamfunnet, men må dog konstatere at mørke skyer har dukket opp i horisonten. Vi befinner oss konjunkturmessig sett i et hårdere klima, som dessverre har medført at flere av våre bedrifter har måttet innstille. Hva dette kan bety for den enkelte arbeidstaker, behøver jeg vel neppe å si, og mest å beklage er de som i moden alder ser sin arbeidsplass glippe ut av hendene. Vi får håpe at de mørke skyer som har vist seg igjen forsvinner, og det er mitt inderlige ønske at de arbeidstakere som er blitt berørt, må finne en tilfredsstillende ordning.

Vi lever i et land med en barsk og hård natur. Den lar seg ikke påvirke av konjunkturer eller andre materielle ting, men er og blir uforanderlig og av og til en nådeløs utfordring overfor de mennesker som lever i dens midte. Jeg vil på denne årets siste aften sende en varm tanke til de efterlatte efter den grusomme skredulykke som nylig hendte i Hjørundfjorden og hvorved syv av våre landsmenn mistet livet i snemassene. Den var i seg selv en dyp tragedie, og enda mer tragisk er den, når man vet at de som uten tanke på seg selv og sine satte sitt liv på spill nettopp for å redde andre, selv ble offer for katastrofen. La oss minnes i dag disse våre landsmenn, som var menn i ordets egentlige betydning, og la oss samtidig yde en velfortjent honnør til alle dem som uten nølen og under de samme farefulle omstendigheter gjorde sin innsats for de forulykkede.

Vi ville så gjerne ha sett at året 1971 hadde gått over i historien som et fredens år, men som så ofte før er vi blitt skuffet. Vi ble vidne til borgerkrigen i Øst-Pakistan med det derav følgende katastrofale flyktningeproblem, og i årets siste måned brøt krigen ut mellom India og Pakistan. Gjennom aviser og massemedia fikk vi atter tilfulle erfare hva en moderne væpnet konflikt fører med seg av sorg og lidelse, og vi som satt som fortvilede tilskuere til det som skjedde, må ennu en gang spørre oss selv om hvordan lignende katastrofer kan unngås i fremtiden. Jeg kan dessverre ikke gi noe svar, men vil gjøre forbundskansler Willy Brandts ord til mine, da han under sitt Nobelforedrag uttalte: ”Måtte alle som har makt til å føre krig, også ha makt til å ta til fornuften og holde fred”.

Så vil jeg sende mine varme hilsener til mine landsmenn hjemme og ute, til våre sjøfolk rundt om i verden, til våre væpnede styrker og til alle på Svalbard og Jan Mayen. Og en særlig hilsen sender jeg de gamle, ensomme og syke rundt i vårt land og våre krigsinvalider.

Måtte det nye år bli lyst og lykkelig for dere alle og for vårt fedreland, og måtte det bringe alle folk på jorden den fred og sikkerhet vi lengter så inderlig efter.

Godt Nytt År!