Hopp til hovedinnhold

Tradisjon og inspirasjon: Åpningstale

Åpningstale holdt av Olav Aaraas, direktør for Norsk Folkemuseum, ved åpningen av utstillingen "Tradisjon og inspirasjon. Norsk kulturarv i De kongelige samlinger" i Dronning Sonja KunstStall 19. juni 2018.

Deres Majestet
Deres Kongelige Høyheter
Kjære alle sammen!

Her jeg står midt i denne vakre utstillingen, føler jeg at jeg like gjerne kunne ha befunnet meg på Norsk Folkemuseum, Nasjonalmuseet eller på et av de andre museene som viser kunst- og kulturhistoriske gjenstander fra vår nære fortid. Vi står i en kulturhistorisk utstilling av høy kvalitet, og den befester Dronning Sonja KunstStall som en viktig kulturarena i hovedstaden.

Som Dronningen så riktig påpekte, er bunadene våre en levende del av vår kulturarv, de er sterke identitetsmarkører og er nesten blitt allemannseie. Og de utstilte draktene illustrerer hvordan kongefamilien også identifiserer seg med denne folkelige kulturen og gjør den til sin.

Dermed er vi inne på denne utstillingens viktige tilleggsdimensjon: Den springer ut av store samlinger, skapt av våre kongelige gjennom mer enn 200 år, og den forteller oss noe om kongerollen, om hvilke verdier de kongelige til enhver tid har lagt vekt på i utøvelsen av sin gjerning. Disse rikholdige samlingene er rett og slett kilder til monarkiets – og dermed også Norges - historie.

Slik inngår denne utstillingen i en lang tradisjon. Trekker vi linjene tilbake til de norsk-svenske unionskongene, ser vi at også de var opptatt av å fremme og vise norsk kultur. Dronningen har allerede nevnt de norske kunstnernes malerier på Slottet. Og da dronning Josephine og kong Oscar I innviet sitt lystslott Oscarshall i 1852, fremsto det nesten som et monument over norsk kunst og kunstindustri fra midten av 1800-tallet, der samtidens fremste norske kunstnere fikk presentere seg. Etter hvert ble Oscarshall også åpnet for publikum, med billetter og kunngjorte åpningstider.

Oscar II fulgte opp sine foreldres intensjoner da han allerede i 1881 besluttet å gjenreise Gol stavkirke på Bygdø Kongsgårds grunn, sammen med flere norske middelalderbygninger, i det som ble hetende Kong Oscar II’s Samling. Dette var 10 år før friluftsmuseet Skansen ble innviet på Djurgården i Stockholm, og 13 år før Norsk Folkemuseum ble stiftet, og av mange regnes dette som verdens første friluftsmuseum. Først etter unionsoppløsningen overtok Norsk Folkemuseum forvaltningen av disse bygningene.

Det var kong Carl Johan som i 1837 kjøpte opp land på Bygdøy og skapte en park for folket i Christiania, og på samme måte som på Djurgården ble Bygdøy også et samlingssted for museer og ivaretakelsen av norsk kulturhistorie.

Dagens kongehus har videreført dette engasjementet, ikke minst i sin omsorg for de kongelige eiendommer, og da HM Kong Harald i 2004 overlot forvaltningen av kongsgården til Norsk Folkemuseum, var det med et uttalt ønske om at Folkemuseet skulle ta vare på og formidle kongsgårdens historie og åpne anlegget for publikum, og slik videreføre Bernadottekongenes intensjoner. Det gjør vi nå, og vi gjør det med glede.

I denne tradisjonen må vi også se Dronningens sterke engasjement i kunst og kultur, noe denne vakre KunstStallen er et eksempel på. Hennes virksomhet i dag vil også etter hvert nedfelle seg i samlingene og bidra til å fylle ut bildet av den tiden vi lever i i dag. Alt er i bevegelse, vi blir alle historie, og alt henger sammen. Historien skaper vi i fellesskap.

Det er mitt håp og min tro at det snart skal bli mulig å vise De kongelige samlinger i permanente utstillinger. De forteller en viktig historie og bør få et bredt publikum. Inntil så skjer må vi glede oss over de smakebitene vi kan få gjennom nydelige utstillinger som denne.

Til lykke med en vakker utstilling!

 

19.06.2018

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas