Verdig eldreomsorg - meningsfylt arbeid

Har dere hatt et bra opplegg de to første timene?
Først må jeg få lov til å takke Spekter og Fagforbundet som organiserer denne konferansen sammen med Global Dignity.

Og så har jeg lyst til å takke alle dere som er her fordi dere har tatt det valget dere har: Å nettopp bruke tiden deres og karrieren deres på å ta vare på andre. Det er en livsviktig innsats og et viktig valg.

De fleste av oss opplever at våre kjære en dag blir gamle og pleietrengende, og vi kommer jo også de fleste av oss til å bli det selv. Da er det viktig både for pårørende og for pasientene at de eldre får en god og verdig behandling; at de blir sett for sine behov og for de menneskene som de er. Selv opplevde jeg dette med mormoren min. Hun ble 96 år, Dagny Haraldsen het hun, og var pleietrengende den siste tiden. Når vi var på besøk, var det veldig godt å se at hun fikk trygg og god hjelp, og at hun ble behandlet som et helt menneske til det siste.

Det er jo et fint mål, men jeg vet at det kan være veldig utfordrende i en travel hverdag. Vi hører stadig om helsearbeidere som blir frustrert når de ikke får brukt all den tiden de skulle ønske for å gi god og riktig omsorg.

Dette handler både om pasienten og de pleietrengende, men også selvfølgelig om pleieren. For helsearbeideren er det ingen god opplevelse å føle at man ikke får utført jobben så godt som man ønsker. Samtidig har hun eller han en helt sentral og utfordrende rolle i det å sikre verdighet i livets siste fase for dem som er gamle og syke.

Verdighet, det er et tema som har opptatt meg en stund. Det begynte vel i og for seg før det, mens jeg var på et møte i 2005 i regi av World Economic Forum hvor vi hadde samlet unge ledere fra hele verden. Vi var vel en 150 stykker, og snakket om de store utfordringene i verden: Helse, fattigdomsbekjempelse, utvikling, utdanning, klima, miljø, sikkerhet og så videre. Disse som var der var veldig dyktige folk og de så på utfordringene, laget mulige løsningsforslag, action planer og tidstabeller. Etter et par dager begynte vi å snakke om hvorfor. Hva er grunnen til at vi ønsker å gjøre noe positivt for andre mennesker - også for mennesker som vi kanskje aldri treffer? Som vokser opp og lever livene sine helt andre steder i verden enn der vi er. Hvorfor er det riktig for oss? Hva er det vi har som felles plattform? Og da var det vi kom opp med dette begrepet verdighet, som en kilde for positiv forandring som vi kunne få mer ut av hvis vi var litt mer fokusert på det.

Siden det møtet i Sveits for 9 år siden har det skjedd mye. Vi startet en organisasjon som heter Global Dignity, og for oss ble løsningen å lage et skoleopplegg i verdighetsbasert ledelse, der ungdommene selv blir invitert til å diskutere verdighet i praksis og fortelle sine historier. Er det noen her som har vært med på en Dignity Day på en skole? Ja, en god del – det er bra!

Global Dignity er blitt en global organisasjon som i fjor hadde aktiviteter i mer enn 50 land — med mer enn 300 000 ungdommer verden over som deltok. I Norge hadde vi aktiviteter på rundt 140 skoler, med 30 000 elever, med mer enn 1 200 frivillige fra mange organisasjoner, næringsliv og studentgrupper som var med inn i skolene. Det er gøy.

Men nå snakker vi jo om omsorgsyrket, og det er spennende. Dere kommer til å jobbe med mennesker som har lang livserfaring og mye kunnskap. Og vi kan alle ha mye å lære av dem som er eldre. 

Men yrket er også spennende fordi man så ofte må utvise skjønn i etiske dilemmaer som man blir stilt overfor. Innen omsorgsyrker er det kanskje viktigere enn i mange andre sammenhenger å ha et godt miljø på arbeidsplassen for åpen, etisk refleksjon. Det er vel noe av det vi prøver å få til her i dag. Det er et stort mangfold i de utfordringene som dere vil møte – som krever stor forstand og klokskap.

Jeg tenkte jeg bare kunne nevne et par eksempler på noen dilemmaer:

• En eldre dame som dere har omsorgen for vil helst bare ligge i sengen. Er det i orden? Eller skal dere prøve å motivere henne til å stå opp og gjøre noe annet? Får hun et bedre liv da? Og hvis dere skal prøve det, hvordan får dere henne til å få lyst til å stå opp?
  
  
• Et annet eksempel kan være en beboer som ligger for døden, som har en del smerter og som trenger smertestillende. Samtidig blir han døsig hvis han får det, og barna, de pårørende, synes det er trist. De vil helst at han ikke skal være døsig. Hva er best å gjøre i denne sammenhengen?
  
  
• Det tredje eksempelet kan være en dement dame som ikke har lyst til å dusje - hun er redd for vann. Det er selvfølgelig ubehagelig for barna hennes og for andre beboere – og det er trist å se henne sånn. Hva kan du gjøre, sånn at alle får det de trenger av omsorg og blir sett?

Dette er noen eksempler på dilemmaer som pleiepersonalet i norsk eldreomsorg står overfor i hverdagen. For å løse dem på en god måte trenger vi å ta i bruk både hode, hjerte og hender. Dere kan sikkert mer enn meg om hvordan vi kan gjøre det. For det handler jo også om struktur - kanskje vi kan ha en slags mentorordning, kanskje vi hver 14. dag kan sette oss sammen og snakke om noen av de utfordringene som har vært de siste to ukene?

Jeg håper jo også at metodene som er utviklet av Global Dignity kan være nyttige i dette arbeidet. Der bruker vi historiefortelling, det står sentralt. På skolene er det ungdommene som deltar i opplegget som blir oppmuntret til å fortelle selvopplevde historier om verdighet i praksis. Man finner konkrete eksempler fra egne erfaringer.

Historiefortelling har vært en metode for læringsoverføring i tusener av år. Vi satt rundt bålet i steinalderen, og da var det jo historier vi brukte for både å overføre kunnskap og verdier til andre. I vårt informasjonsraske samfunn har kanskje denne metoden vel så stor aktualitet og verdi som noen gang før. Fortellinger fra virkeligheten treffer oss både følelsesmessig og intellektuelt – derfor husker vi dem så veldig godt. Nå gleder jeg meg til å høre noen av historiene deres, og lytte til refleksjonene og problemstillingene i deres viktige arbeid. Og så håper jeg at dere får en flott dag her med mye utbytte. Jeg gleder meg i hvert fall til å være med en stund og høre på og lære litt jeg også.

Takk skal dere ha!