Hopp til hovedinnhold

Hva gjør sosial isolasjon med oss?

Sosial isolasjon er en av koronaens mange konsekvenser. For mange som slet i forkant har isolasjonen gjort en vanskelig situasjon verre. Kronprinsparet fikk høre fra førstelinjen i arbeidet med psykisk helse mandag.

28.04.2020

- Det har vært viktig for meg å få en god informasjonsrunde fra dere i denne fasen, sa Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsessen. - Jeg har vært veldig opptatt av hvordan det går med ungdommen og spesielt med de som sliter fra før. Jeg har tenkt veldig mye på dem.    

Kronprinsessen har vært beskytter for Rådet for psykisk helse helt siden 2001. Mandag hadde Kronprinsparet nettmøter noen av dem som forsøker å hjelpe når noen sliter spesielt med konsekvensene av isolasjonen koronatiltakene har medført. 

Kronprinsparet ville høre om situasjonen for dem som sliter med psykiske utfordringer. Foto: Skjermdump

Under kollektivt press

Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse fortalte Kronprinsparet hvordan organisasjonen nå både støtter opp om sine medlemmer "i frontlinjen" og gir myndighetene råd om hvordan de som sliter mest kan få støtte.

Den psykiske helsen er under kollektivt press, sa Gundersen. - Mange mangler sosial støtte. For noen går det bra å møte sine støttespillere over telefon og video, men for andre er det svært vanskelig. Det er mye som blir borte når kommunikasjonen skjer over en skjerm. Det er de tause som bekymrer oss mest. De vi ikke hører fra. Overfor dem er det viktig at andre er oppmerksomme, at kommuner og skoler tar kontakt.

- Det er viktig at alle som føler behov ber om hjelp, understrekte Kronprinsessen.

I samme båt

Mange har tyngre dager enn vanlig, men det er også dem som føler seg mer inkludert enn tidligere. De opplever større tilhørighet fordi alle er i samme situasjon. Konsekvensene av mindre sosial kontakt som svært mange av oss føler på i denne tiden, er noe de er kjent med. Nå gjelder det alle. 

- Jeg er ekspert på ensomhet og isolasjon, fortalte én: - Jeg føler at dette fikser jeg, dette kan jeg. Nå er de de andre som kjenner på det og hvordan det er å være oss.  

For noen har det å ha kontakt over digitale plattformer gjort det lettere å delta og de har følt seg mer inkludert.

Den viktige skolen

Mehdi Farshbaf arbeider som psykolog i Nesodden kommune, og spesielt med flyktninger og enslige mindreårige. Noen syntes det var litt gøy først - men det endret seg raskt, kunne han fortelle. Ungdom man aldri trodde skulle si det, savner skolen. 

Mehdi Farshbaf arbeider som psykologspesialist i Nesodden kommune. Foto: Privat

For barnevernsbarn og ungdom som kanskje har problemer hjemme, er skolen utrolig viktig. Den gir struktur og trygghet og voksenkontakt utover hjemmesituasjonen. For dem er bortfallet av skole en katastrofe.

For de fleste ungdommer vil dette gå fint. Noen har til og med oppdaget at de gjør det bedre på skolen nå som distraksjonene er færre. Men andre vil ha et stort behov for kontakt og mulighet til å få snakke om det. Akkurat som deler av næringslivet har fått midler, vil barnevern, familievern og helsevesen trenge nye ressurser for å følge opp dette, fortalte Farshbaf.

I første linje

Kronprinsparet fikk høre fra tre som er i første linje i disse dager:

Torbjørn Mohn-Haugen leder Erfaringssentrum som organiserer en relativt ny yrkesgruppe: erfaringskonsulentene. Dette er folk som har egen erfaring fra området de nå jobber med, det være seg utfordringer med rusmisbruk, psykisk helse eller andre problemer. 

- Håp er noe av det viktigste erfaringskonsulenten bringer til bordet, forklarte Mohn-Haugen. - Tanken om at "hvis han klarte det, kan jeg". Det gir lys i tunellen. 

Erfaringskonsulentene melder at en del er i ferd med å bli vesentlige dårligere nå som det har gått en tid og de vanlige tilbudene ikke er der. De sitter alene uten tilbudet sitt, uten kontaktnettet, fordi ting er stengt ned. 

Lene Bergsetfagansvarlig i Kirkens SOS, deler bekymringen: Samtalene er lenger og mer alvorlige enn på lenge. Kirkens SOS mottar flere telefoner enn vanlig. Noen dager klarer de bare å besvare halvparten. De har utvidet tilbudet med chat, noe særlig de yngre benytter seg av. Bekymringene er mange – for økonomi og framtid, savnet av tilbud og av sosial kontakt.

Lene Bergset er fagansvarlig i Kirkens SOS. Foto: Kirkens SOS

Det er en del nye blant dem som tar kontakt. Folk som har klart seg før, men som nå er isolert hjemme i utfordrende familiesituasjoner. Jo lenger situasjonen strekker ut, jo større blir presset. De tyngste samtalene er når noen som blir utsatt for vold og overgrep nå kanskje innesperret sammen med overgriperne. 

Ingen får være alene på vakt – selv om det er på hjemmekontor, forteller Bergset når Kronprinsessen spør hvordan de ansatte blir ivaretatt oppe i alt dette. - Alle inngår i elektroniske fellesskap der de kan få veiledning og har kontakt med andre.

Aslaug Timland Dale er daglig leder på Mental helses hjelpetelefon. De opplever det samme: Verden endret seg med "lock down". De har utvidet sitt tilbud på chat og telefon. De unge forteller om opplevelsen av å bli isolert, savnet av skolen og vennene. Krisen forsterker eksisterende problemer, og tilspisser situasjonen i familier som kanskje hadde det vanskelig i utgangspunktet. 

BRY.DEG2020

Professor Gerd Kvale ved Bergen Center for Brain Plasticity fortalte Kronprinsparet om den store undersøkelsen BRY.DEG2020. Den kartlegger hvordan pandemien påvirker mestring og mental helse på kort og lengre sikt. Arbeidet startet allerede 13. mars, og siden om lag 2/3 av alle som utvikler mentale problemer rammes før de fyller 25, fokuserte forskerne på unge voksne. Men engasjementet har vært enormt, og nå inviteres alle over 18 år til å delta. 

- Jo flere som deltar, jo større blir verdien av databasen - og desto bedre blir resultatet, understreket professor Kvale. - Dette vil bli viktig, også internasjonalt.

Alle over 18 kan delta i BRY.DEG2020

En rekke institusjoner samarbeider nå om arbeidet, og til høsten - når situasjonen forhåpentligvis har normalisert seg - skal undersøkelsen gjentas. Dermed kan forskerne se hvordan dette utvikler seg over tid. Resultater fra første fase vil sannsynligvis være klare til sommeren.

Professor Gerd Kvale fortalte om det store forskningsprosjektet BRY.DEG2020. Foto: Haukeland Universitetssykehus

Allerede ser forskerne en fantastisk dugnadsånd og stor kreativitet. De ser et synliggjort fellesskap og hvordan digitale plattformer for enkelte gir økt mulighet til å delta i fellesskapet. For noen er situasjonen en mulighet til å oppdage og lære nye ting.

Men blant dem som er utsatt i utgangspunktet, er mange i faresonen nå. Med økende press fra situasjonen, øker også sannsynligheten for vold og spenninger, selvskading og selvmordstanker. Kunnskap om mestringsstrategier, et delt kunnskapsgrunnlag som kan gi gode tiltak til hjelp for dem som trenger det, er noen av de konkrete resultatene forskerne tror kan komme ut av undersøkelsen.

- Tusen takk for den viktige jobben dere gjør

Kronprinsesse Mette-Marit rundet av samtalene med en stor takk: 

Tusen takk for at dere brukte denne tiden sammen med oss så vi kunne høre hvordan tilbudet er til dem som sliter mest om dagen. Tusen takk fro den innsatsen dere gjør, det er utrolig viktig – ikke bare i denne tiden, men også til vanlig. Dere må hilse alle deres ansatte og frivillige som gjør denne viktige jobben hver eneste dag. Tusen takk!

 

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas