Hopp til hovedinnhold

– Vi trenger internasjonalt samarbeid mer enn noen gang i vår tid

Koronapandemien får alvorlige konsekvenser i mange land, ikke minst i utviklingslandene. I et videomøte med representanter fra FNs utviklingsprogram fikk Kronprinsen høre mer om FNs koronarespons, med særlig vekt på sårbare land.

16.04.2020

Vi trenger internasjonalt samarbeid og solidaritet mer enn noen gang. Dere utgjør en viktig rolle i det arbeidet, sa Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon i videomøtet i ettermiddag.

Ulrika Modéer som leder avdelingen for «External Relations and Advocacy» i FNs utviklingsprogram (UNDP), og Mo Yahya, representant ved UNDPs landkontor i Nigeria, deltok i møtet. 

FNs utviklingsprogram styrer og koordinerer utviklingsarbeid i om lag 170 land og regioner, og har nå et sterkt fokus på koronarespons. Koronapandemien er ifølge generalsekretær António Guetters FNs største utfordring til nå.

Modéer orienterte om hvordan FNs utviklingsprogram jobber tett sammen med Verdens Helseorganisasjon for å bistå land med å forberede seg på pandemien og å håndtere den, med særlig fokus på de mest utsatte.

Ulrika Modéer leder avdelingen for «External Relations and Advocacy» i FNs utviklingsprogram (UNDP). Foto: UNDP.

Modéer orienterte også om hvordan FNs utviklingsprogram på sikt vil samarbeide med land for å vurdere de sosiale og økonomiske konsekvensene av koronakrisen og iverksette tiltak for å minske skadelige langsiktige virkninger.

 Med korona står vi overfor en global helsekrise, men det er også en humanitær krise og en utviklingskrise. Jeg er veldig imponert over hvordan FN har respondert på situasjonen, som påvirker oss alle, sa Kronprinsen.  

Takket dem som står i frontlinjen

Mo Yahya fra UNDPs landkontor i Nigeria, fortalte om hvordan de nå bistår i arbeidet med å løse utfordringene knyttet til korona i landet. Han understreket også viktigheten av internasjonalt samarbeid for å komme gjennom den globale krisen.

Kronprinsen takket dem som står i frontlinjen i direkte berørte områder og trakk frem FNs evne til å løse utfordringer på bakken, gjennom lokal kjennskap, ulike partnerskap og tett samarbeid med myndigheter.

Mo Yahya var med i videomøtet fra Nigeria og orienterte om arbeidet som gjøres i landet. Foto: UNDP Nigeria.

Ambassadør i 17 år

I 2003 ble Kronprinsen utnevnt til goodwillambassadør for FNs utviklingsprogram. I løpet av de 17 årene har han besøkt en rekke land som FN-ambassadør, deriblant Liberia (2017), Haiti (2012) og Nepal (2011).

Under besøket til Liberia i 2017 møtte Kronprinsen blant andre ofre, etterlatte og helsefagarbeidere etter Ebola-epidemien som startet i 2014 og rammet landet hardt.

I 2017 var Kronprinsen i Liberia med FNs utviklingsprogram. Der møtte han blant andre overlevende etter ebola som fortalte om hvordan krisen hadde påvirket livet. Foto: Christian Lagaard, Det kongelige hoff.

Fáktadieđut

ON 17  nanuguoddiulbmila

  1. Jávkadit buot lágan geafivuođa miehtá máilmmi
  2. Jávkadit nealggi, sihkkarastit biepmu ja buoret biebmodili, ja ovddidit nanuguoddi eanadoalu
  3. Sihkkarastit buori dearvvašvuođa ja ovddidit buori eallindili buohkaide, beroškeahttá agis
  4. Sihkkarastit fátmmasteaddji, vuoiggalaš ja buori oahpu ja oččodit buriid vejolašvuođaid buohkaide beassat čađahit eallináiggi oahpu
  5. Olahit dásseárvvu ja nannet nieiddaid ja nissonolbmuid dili
  6. Sihkkarastit nanuguoddi čáhcehálddašeami ja čázi mii lea oažžunláhkái ja buori buhtisvuođadili buohkaide
  7. Sihkkarastit bissovaš, nanuguoddi ja ođđaáigásaš energiija govttolaš haddái
  8. Ovddidit bissovaš, fátmmasteaddji ja nanuguoddi ekonomalaš ovdáneami, barggaheami ja árvosaš barggu buohkaide
  9. Hukset nanu siskkáldasstruktuvrraid, ovddidit fátmmasteaddji ja nanuguoddi industrialiserema ja váikkuhit innovašuvdnii
  10. Geahpedit erohusaid riikkaid siskkobealde ja riikkaid gaskka
  11. Oččodit gávpogiid ja ássanguovlluid fátmmasteaddjin, oadjebassan, vuostálastinfámolažžan ja nanuguoddin
  12. Sihkkarastit nanuguoddi geavahan – ja buvttadanmálliid
  13. Álggahit dakkaviđe bargguid mat hehttejit dálkkádatnuppástusaid ja nagodit daid váikkuhusaid hálddašit*
  14. Suodjalit ja geavahit meara ja merrii gullevaš resurssaid dan láhkái ahte ovddidit nanuguoddi ovdáneami
  15. Suodjalit, ođđasit hukset ja ovddidit nanuguoddi ekovuogádagaid geavaheami, sihkkarastit nanuguoddi vuovdehálddašeami, goahcat sáttomehciid viidáneami, bissehit ja jorgalahttit eatnamiid billašuvvama ja bissehit eatnama šládjariggodagaid nohkama
  16. Ovddidit ráfálaš ja fátmmasteaddji servodagaid main lea nanuguoddi ovdáneapmi, bearráigeahččat ahte buohkat ožžot riektesuodjalusa ja hukset buresdoaibmi, ovddasvástideaddji ja fátmmasteaddji ásahusaid buot dásiin
  17. Nannet čađahanneavvuid ja ođasmahttit máilmmiviidosaš guoibmevuođa mii guoská nanuguoddi ovdáneapmái


Gáldu: Olgoriikkadepartemeanta

Kronprins Haakon i Mesetas. Foto: FN-sambandet / Eivind Oskarson
Guoskevaš leaŋkkat

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas