100-årsjubileum på Stord
I dag reiste Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon til Kværner på Stord for å delta i feiringen av verftets 100-årsjubileum.
Jubileet ble markert med en stor grillfest, der nærmere 1500 personer deltok i feiringen. Gjestelisten besto blant annet av ansatte ved verftet, samarbeidspartnere og representanter fra det lokale historielaget.
Det startet med sild
Historien til verftet på Stord startet i 1919 da tre brødre startet sildeoljefabrikk. Det skulle bli starten på et industrieventyr: I dag er Kværner Stord Norges største offshoreverft. Via skipsbygging på midten av 1900-tallet opparbeidet verftet seg kompetanse og kapasitet, og når nasjonen fant olje omstilte verftet seg til å også kunne levere til denne nye næringen.
Kronprinsen fikk se jubileumsutstillingen "Industri gjennom 100 år" under besøket. Foto: Det kongelige hoff
Omstilling har vært en gjennomgangstone for verftet på Stord. Dette fikk Kronprinsen lære mer om av den 96 år gamle lederen av det lokale historielaget, Leif Nilsen. Nilsen har vært engasjert i virksomheten i 73 år, først 43 år som ansatt og så 30 år på dugnad og som leder av historielaget.
Det startet med sild... Mange historiske bilder inngår i jubileumsutstillingen. Foto: Kværners arkiv / Det kongelige hoff
Grønt skifte
Kronprinsen fikk også orientering om flere av verftets pågående prosjekter og innsikt i hvordan Kværner omstiller seg for å kunne bidra til det grønne skiftet, blant annet ved å kunne bidra til satsningen på havvind.
I gratulasjonstalen sin la Kronprinsen vekt på den vestlandske stå-på-viljen og omstillingsevnen som har ført verftet på Stord fra en sildoljefabrikk til et ledende offshoreverft.
Kronprinsen holder jubileumshilsen på verftet. Foto: Simen Løvberg Sund, Det kongelige hoff
- Hjørnesteinsbedriften på Kjøtteinen er norgeshistorie, konstaterte Kronprins Haakon, - og en viktig del av fortellingen om det moderne Norge.
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala FacebookasÁigeguovdilis áššit

- Stuora illun beassat leat dáppe davvin
Návvuotna lei maŋemus bisánanbáiki Romssas dán jagáš fylkkamátkkis, man oktavuođas maiddái čađahuvvo guossástallan Svalbárddas. Dat lea Gonagasbára vuosttaš virggálaš galledeapmi suohkanis gos kveana, sámi ja norgga kultuvrrat ellet bálddalga.

Miessemánu 17. beaivvi ávvudeapmi
Gonagasbearaš lea badjel 100 jagi juo vuostáiváldán mánáidtogaid Šloahttabalkoŋggas Oslos. Dán árbevieru álggahii Gonagas Haakon 1906:s. Dál lea mánáidtoga ja miessemánu 17. beaivi measta seamma ášši, muhto nu ii leat álo leamaš.