Aida på Oscarsborg
Hennes Majestet Dronning Sonja fikk se Giuseppe Verdis storslagne opera "Aida" i helt spesielle omgivelser på Oscarsborg festning onsdag kveld.
Oscarsborg er kanskje mest kjent som festningen som senket krysseren Blücher natt til 9. april 1940. Men de siste ti årene har opera trukket tusenvis av besøkende til anlegget. I disse dager spiller OscarsborgOperaen "Aida" for full festning.
Dronningen tok plass sammen med sitt vertskap, operasjef Anne Felberg og ordfører Odd Haktor Slåke. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff
Verdis "Aida"
Giuseppe Verdi skrev "Aida" på oppdrag khediven av Egypt, og hadde sin urpremiere i Kairo julaften 1871. Forestillingen ble en stor suksess, både i Kairo og ved den påfølgende oppføringen på La Scala i Milano. "Aida" regnes som en av de store operaene, og settes stadig opp på operascener over hele verden.
Handlingen foregår i det gamle Egypt, og er et stort verk hva både musikk, kostymer og scenografi angår.
"Aida" er en stor oppsetning, både hva gjelder sang, scenografi og kostymer. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff
Oppsetningen på Oscarsborg er i regi av Bentein Baardson og med Birgitte Christensen i rollen som "Aida". Kolbeinn Jon Ketilsson (Radamès) og Siv Iren Misund (Amneris) innehar de andre to hovedrollene.
Verdis "Aida" rommer "alt": krig og kjærlighet, svik, og død. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff
Oscarsborgoperaen
Dronning Sonja ankom festningen med sjaluppen fra Kongeskipet, og Norge lå utenfor Oscarsborg under forestillingen.
Dronningen ankom Oscarsborg med Kongeskipet Norge. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff
OscarsborgOperaen er en av Norges 6 distriktsoperaer og ble etablert i 1998. "Aida" er den foreløpig siste av totalt 15 fullskala operaforestillinger som har trukket over 90 000 besøkende til festningen utenfor Drøbak.
Kilde: Oscarsborgoperaen.no
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala FacebookasÁigeguovdilis áššit

- Stuora illun beassat leat dáppe davvin
Návvuotna lei maŋemus bisánanbáiki Romssas dán jagáš fylkkamátkkis, man oktavuođas maiddái čađahuvvo guossástallan Svalbárddas. Dat lea Gonagasbára vuosttaš virggálaš galledeapmi suohkanis gos kveana, sámi ja norgga kultuvrrat ellet bálddalga.

Miessemánu 17. beaivvi ávvudeapmi
Gonagasbearaš lea badjel 100 jagi juo vuostáiváldán mánáidtogaid Šloahttabalkoŋggas Oslos. Dán árbevieru álggahii Gonagas Haakon 1906:s. Dál lea mánáidtoga ja miessemánu 17. beaivi measta seamma ášši, muhto nu ii leat álo leamaš.