Hopp til hovedinnhold

Hvordan fungerer hjernen?

Hvordan fungerer stedsans, tidssans og hukommelse? Hvilken del av hjernen styrer disse funksjonene? Hans Majestet Kongen møtte forskerne May-Britt og Edvard Moser i dag.

07.05.2019

I 2014 mottok May-Britt og Edvard Moser Nobelprisen i medisin og fysiologi for sin forskning. De hadde funnet de såkalte gittercellene som styrer vår evne til å orientere oss. Høsten 2018 fant de tidssansen: hjernefunksjonen som gjør oss i stand til å holde orden på rekkefølgen av hendelser i opplevelsene og minnene våre.

I dag inviterte de Kong Harald til en samtale om hjernens stedsans, tidssans og hukommelse. Kong Harald på besøk hos May-Britt og Edvard Moser på Kavliinstituttet. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoffKong Harald på besøk hos May-Britt og Edvard Moser på Kavliinstituttet. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Stedsans, tidssans og hukommelse  

Høyere hjernefunksjoner lar oss løse kompliserte oppgaver som å finne veien i omgivelsene våre eller oppleve og holde orden på tid, skape minner av det vi opplever og finne fram til dem igjen når vi har behov for det. 

Funksjonene oppstår som et resultat av samtalene mellom hundre eller tusenvis av spesialiserte celler sammenflettet i et nettverk. Moser og Moser fortalte om instituttets grunnforskning på høyere hjernefunksjoner og om kampen mot hjernesykdommer.

Kamp mot demens

Kunnskap om hjerneområdene som arbeider med tid, sted og minner er viktig i kampen mot hjernesykdommene som rammer stadig flere. Alzheimers starter med celledød i nettopp disse områdene. Gradvis mister pasienten evnen til å orientere seg i tid og i rom, til å skape nye minner og gjenkalle opplevelser fra eget liv.

Eksperimentene som ga Nobelprisen

Kong Harald fikk høre om arbeidet som ledet fram til gittercellene - hjernens egen GPS. På en omvisning i Framtidslaben viste forskerne hvordan ny teknologi setter forskerne i stand til å følge samtalene mellom hjerneceller i nettverkene som gjør våre høyere hjernefunksjoner mulig.  Kong Harald fikk også hilse på noen av rottene som gjør denne forskningen mulig. Rottene får løpende ettersyn og stell av dyresykepleiere og veterinær. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoffKong Harald fikk også hilse på noen av rottene som gjør denne forskningen mulig. Rottene får løpende ettersyn og stell av dyresykepleiere og veterinær. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Teamet til Moser og Moser har utviklet miniatyr 2-fotonmikroskopet for hjerneforskning. Det veier kun 2,2 gram og er så lite at det kan bæres på hodet til en mus. Mikroskopet gir levende bilder av samtalene mellom hjerneceller som skaper høyere hjernefunksjoner - samtidig som musen bruker funksjonen hjernecellene skaper. Man antar den nye teknologien vil kunne revolusjonere dagens kunnskap om hjernen. I tillegg kan den bidra til en kraftig reduksjon i behovet for forsøksdyr i hjerneforskningen. 

Det nye miniatyr 2-fotonmikroskopet kan revolusjonere hjerneforskningen. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff.Det nye miniatyr 2-fotonmikroskopet kan revolusjonere hjerneforskningen. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff.

Kavliinstituttet

Kavliinstituttet for nevrovitenskap ble etablert av May-Britt og Edvard Moser i 1996. I dag har instituttet en stab på 133 ansatte fra 27 nasjoner og er ledende internasjonalt innen grunnforskning på sted, tid og minner i hjernen. Grunnforskningen har som mål å forstå hvordan hjernen vår fungerer.

I 2015 etablerte Moser og Moser også et senter for grunnforskning på alzheimers sykdom. Målet er å gjøre mulig utviklingen av tidlige diagnoser og behandling av alzheimers. 

Moser og Moser ble utnevnt til Storkors av den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 2018. Foto Christine Schefte, AdresseavisenMoser og Moser ble utnevnt til Storkors av den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 2018. Foto Christine Schefte, Adresseavisen


I 2018 utnevnte Kong Harald May-Britt og Edvard Moser til 
Storkors av den Kongelige Norske St. Olavs Orden for særlig fremragende innsats innen nevrovitenskapelig forskning.

 

Kilde: Materiale fra Kavliinstituttet.

 

Guoskevaš leaŋkkat

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas