Gunnar Sønsteby 90 år
Statsministeren, forsvarsministeren, forsvarssjefen, Erling Lorentzen og Johan Martin Ferner var også blant de mange som hadde møtt fram for å hedre Sønsteby.
Gunnar Sønsteby er en av de mest kjente motstandsmennene fra andre verdenskrig, der han var kjent under dekknavnene "Nr. 24" og "Kjakan".
Høsten 1942 sto Sønsteby bak aksjonen der stålplantene for opptrykk av norske pengesedler ble smuglet ut av Norges Bank, via Stockholm og over til regjeringen i London. Han unngikk såvidt arrestasjon, og kom til Storbritannia der han ble innlemmet i Kompani Linge i 1943.
Som leder for Kompani Linges aksjonsgruppe i Oslo i krigens to siste år, stod han sentralt i etterretnings- og sabotasjevirksomheten. Den såkalte Oslogjengen sto bak en rekke dristige aksjoner, der både Kongsberg Våpenfabrikk, Arbeidskontoret og tyskernes flymotorlager i Oslo ble sprengt
Hjemmefrontsmuseet
Gunnar Sønsteby er å finne på hjemmefrontsmuseet på Akershus festning to dager i uken, der han som sentralt tidsvitne viser om og forteller. I 2006 utnevnte H.M. Kongen Sønsteby til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans arbeid med formidling av krigshistorien. Sønsteby innehar også Krigskorset med tre sverd og er dermed Norges høyest dekorerte person.
I 2007 avduket Kongen en statue av Gunnar Sønsteby på Solli plass i Oslo. Den viser den unge Sønsteby ved siden siden av sykkelen sin, slik han ble avbildet under frigjøringen i 1945.
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala FacebookasÁigeguovdilis áššit

Miessemánu 17. beaivvi ávvudeapmi
Gonagasbearaš lea badjel 100 jagi juo vuostáiváldán mánáidtogaid Šloahttabalkoŋggas Oslos. Dán árbevieru álggahii Gonagas Haakon 1906:s. Dál lea mánáidtoga ja miessemánu 17. beaivi measta seamma ášši, muhto nu ii leat álo leamaš.

Gonagaslaš hoavva ovdanbuktá 2024 jahkeraportta
2024:s gallededje Gonagasviesu áirasat oktiibuot 42 suohkana ja fylkkamátkkit Agderii, Rogalándii ja Trøndelágii ledje stuorámus mátkkit. Gonagasviessu čađahii maiddái máŋgga olgoriikkamátkki Eurohpas, Amerihkás ja Gaska-Nuorttas. Oktiibuot ledje 743 virggálaš doaimma. Gonagasbárra lágidii maiddái njeallje stáhtaguossástallama ovtta jagis – juoga mii lea historjjálaš.