Norsk-amerikansk historie i 200 år
I år er det 200 år siden den organiserte utvandringen fra Norge til USA startet. I den anledningen besøker Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen delstatene Iowa, Minnesota og New York for å markere den norsk-amerikanske historien, sammen med Norges utenriksminister og næringsminister.
Over 800 000 nordmenn innvandret til USA mellom 1825 og 1925. Det bor i dag over 4,5 millioner mennesker i USA med norsk bakgrunn, og utvandringen har skapt sterke og varige bånd mellom USA og Norge. I dag ser vi disse båndene både innen næringsliv og forskning, og i tillegg står norsk kulturarv fortsatt sterkt i Midtvesten.
Nordmenn som dro til USA søkte frihet, arbeid og et bedre liv, og mange av dem slo seg ned i Midtvesten, og i delstanene Iowa og Minnesota.
Decorah ble et samlingspunkt for norske innvandrere. Mange av byens innbyggere møtte opp i bunader under markeringen av den norsk-amerikanske historien. Foto: Ola Vatn, Det kongelige hoff
Samlingspunkt for norske innvandrere
Kronprinsens markering av utvandrerjubileet startet med et besøk til byen Decorah i Iowa. På 1850-tallet utviklet Decorah seg til et samlingspunkt for norske innvandrere, og i dag vitner både Vesterheim museum og Luther College om de mange nordmenn som slo seg ned i området.
Kronprins Haakon besøker gatefestival og det norsk-amerikanske museet Vesterheim i Decorah, her i følge med ambassadør Anniken Huitfeldt. Foto: Ola Vatn, Det kongelige hoff
Kronprinsen ble møtt av byens innbyggere, mange av dem med bunader og norske flagg, før han besøkte Vesterheim museum. Museet ble grunnlagt allerede i 1877 og forteller historien til de norske immigrantene i USA. Museet huser i dag den største samlingen i USA viet én innvandrergruppe. Etter omvisning på museet ble det gatefest utenfor med folkemusikk og dans, folkekunstnere som viste frem trearbeid, smykkekunst, rosemaling og håndarbeid.
I sin tale under gatefesten understreket Kronprinsen verdien av det norsk-amerikanske vennskapet, og at norske tradisjoner og kultur ikke bare er støvete minner i Midtvesten, men en unik arv som fremdeles binder folk sammen i en felles identitet.
Æresdoktorat
I Decorah ligger også Luther College, en høyskole som ble grunnlagt i 1861 av norske immigranter, og det er den første høyere utdanningsinstitusjonen som ble opprettet av nordmenn i USA. Høyskolen underviser blant annet i norsk språk, historie og kultur gjennom Nordic Studies-programmet. Under besøket ble Kronprinsen møtt av store deler av studentmassen, og traff en del av dem til samtaler om fagene de studerer og deres opplevelser av studentlivet.
Kronprins Haakon besøker Luther College som ble grunnlagt av norske immigranter i 1861. Foto: Ola Vatn, Det kongelige hoff
Under en høytidelig seremoni ble Kronprinsen utnevnt til æresdoktor ved Luther College, og i sin takketale appellerte han til studentenes ansvar for å bidra til den frie utviklingen av ideer.
– Universitetene har en helt avgjørende rolle å spille som steder for fri utveksling av ideer. Uavhengig undervisning og forskning er kjernen i et fritt samfunn, sa Kronprinsen til forsamlingen av studenter, forskere og alumni.
Luther College har sterke bånd til Norge og har fokus på norsk språk, historie og kultur gjennom Nordic Studies-programmet. Om lag 125 studenter tar norsk hvert semester. Foto: Ola Vatn, Det kongelige hoff
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala FacebookasÁigeguovdilis áššit

- Stuora illun beassat leat dáppe davvin
Návvuotna lei maŋemus bisánanbáiki Romssas dán jagáš fylkkamátkkis, man oktavuođas maiddái čađahuvvo guossástallan Svalbárddas. Dat lea Gonagasbára vuosttaš virggálaš galledeapmi suohkanis gos kveana, sámi ja norgga kultuvrrat ellet bálddalga.

Miessemánu 17. beaivvi ávvudeapmi
Gonagasbearaš lea badjel 100 jagi juo vuostáiváldán mánáidtogaid Šloahttabalkoŋggas Oslos. Dán árbevieru álggahii Gonagas Haakon 1906:s. Dál lea mánáidtoga ja miessemánu 17. beaivi measta seamma ášši, muhto nu ii leat álo leamaš.