100 år med norsk-amerikansk utdanningssamarbeid
Norske studenter har reist over Atlanteren for å lære og forske i USA i over 100 år. Hans Majestet Kongen var til stede ved Norge-Amerika Foreningens markering av utdanningssamarbeidet.
Arrangementet i Fanehallen på Akershus festning samlet alumni fra seks amerikanske universiteter.
De seks universitetene ble alle grunnlagt av norske immigranter. Disse er Augsburg University, Augustana University, Concordia College, Luther College, Pacific Lutheran University og St. Olaf College.
Gjester fra USA og Norge samlet for å markere 100 år med norsk-amerikansk utdanningssamarbeid. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Taler og mingling
Til stede var akademikere, diplomater, næringslivsledere og gjester fra Norge og USA, og tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide holdt hovedtalen under arrangementet i regi Norge-Amerika Foreningen (NORAM).
Markeringen i Fanehallen ble avsluttet med taler og musikalske innslag fra barytonsangeren og NORAM-stipendiat Edvard Sandbakken, som også skildret sine opplevelser som elev ved Manhatten School of Music.
Under minglingen i foajeen etterpå møtte Kongen den norske studenten til samtale – sammen med en rekke akademiske ledere fra USA.
Kong Harald i samtale med akademiske ledere fra USA. Foto: Liv Anette Luane, Det kongelige hoff
Markeringen er også en del av jubileet for den første organiserte norske utvandringen til Nord-Amerika – 200 år etter at de første emigrantene reiste fra Norge.
Norge-Amerika Foreningen
Kong Harald er beskytter for Norge-Amerika Foreningen.
NORAM har siden 1919 arbeidet for å fremme gjensidig kunnskap mellom Norge og Nord-Amerika, særlig gjennom stipendordninger og samarbeidsavtaler med amerikanske universiteter. Over 5000 studenter har mottatt stipend gjennom Norge-Amerika Foreningen.
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala FacebookasÁigeguovdilis áššit

- Stuora illun beassat leat dáppe davvin
Návvuotna lei maŋemus bisánanbáiki Romssas dán jagáš fylkkamátkkis, man oktavuođas maiddái čađahuvvo guossástallan Svalbárddas. Dat lea Gonagasbára vuosttaš virggálaš galledeapmi suohkanis gos kveana, sámi ja norgga kultuvrrat ellet bálddalga.

Miessemánu 17. beaivvi ávvudeapmi
Gonagasbearaš lea badjel 100 jagi juo vuostáiváldán mánáidtogaid Šloahttabalkoŋggas Oslos. Dán árbevieru álggahii Gonagas Haakon 1906:s. Dál lea mánáidtoga ja miessemánu 17. beaivi measta seamma ášši, muhto nu ii leat álo leamaš.