Pave Frans gravlagt
Pave Frans ble lagt til hvile i Santa Maria Maggiore etter en begravelsesmesse på Petersplassen lørdag. Hundretusener fulgte ham til graven. Kronprinsparet representerte Norge ved seremonien.
Pave Frans ønsket en enklere begravelse enn det som tradisjonelt har vært tilfellet når en pave har gått bort. Blant annet ønsket han å bli begravet i en enkel trekiste.
Kardinal Giovanni Battista Re velsigner kisten under begravelsesmessen på Petersplassen. Foto: REUTERS / Dylan Martinez / NTB
Hans Majestet Kong Harald uttrykte følgende i sin kondolanse etter pavens død 21. april:
"Pave Frans var høyt respektert og elsket for å være en lidenskapelig og tydelig stemme for de mest sårbare i samfunnet.
"Mine tanker går til alle katolikker i Norge og rundt om i verden ved denne triste anledningen.
Enorme menneskemengder fylte Petersplassen og Vatikanet i dag. Ledere fra hele verden var også møtt fram for å vise den folkekjære paven den siste ære. Begravelsesmessen ble ledet av kardinal Giovanni Battista Re, lederen av kardinalkollegiet.
Hundretusener var møtt opp på Petersplassen. Foto: REUTERS / Remo Casilli / NTB
Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit representerte Norge under Pavens begravelse. Foto: Lafargue Raphael / ABACA/ Shutterstock / NTB
Statsledere fra hele verden var møtt fram for å vise Pave Frans den siste ære. Foto: Lafargue Raphael / ABACA / Shutterstock
Santa Maria Maggiore
Etter messen på Petersplassen ble båren ført til kirken Santa Maria Maggiore i Roma, der Pave Frans ble stedt til hvile. Det var Pavens ønske å bli gravlagt i denne basilikaen som han hadde et nært forhold til i stedet for i Peterskirken.
Etter seremonien på Petersplassen ble pavens kiste ført til Santa Maria Maggiore. Foto: Piero Cruciatti / AFP / NTB
Graven bærer kun inskripsjonen "Franciscus".
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala FacebookasÁigeguovdilis áššit

- Stuora illun beassat leat dáppe davvin
Návvuotna lei maŋemus bisánanbáiki Romssas dán jagáš fylkkamátkkis, man oktavuođas maiddái čađahuvvo guossástallan Svalbárddas. Dat lea Gonagasbára vuosttaš virggálaš galledeapmi suohkanis gos kveana, sámi ja norgga kultuvrrat ellet bálddalga.

Miessemánu 17. beaivvi ávvudeapmi
Gonagasbearaš lea badjel 100 jagi juo vuostáiváldán mánáidtogaid Šloahttabalkoŋggas Oslos. Dán árbevieru álggahii Gonagas Haakon 1906:s. Dál lea mánáidtoga ja miessemánu 17. beaivi measta seamma ášši, muhto nu ii leat álo leamaš.