Menneskerettighetssituasjonen i Norge
Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen besøkte for første gang Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) tirsdag.
Kronprins Haakon og Oslos ordfører Marianne Borgen fikk lære mer om NIMs rolle og mandat og hvilke områder og utfordringer institusjonen arbeider med.
NIM ble opprettet i 2015 som et svar på FNs anbefaling til alle stater om å ha en nasjonal institusjon for menneskerettigheter som fremmer og beskytter menneskerettighetene nasjonalt.
Kronprins Haakon og ordfører Marianne Borgen møter de ansatte i Norges institusjon for menneskerettigheter. Foto: Terje Pedersen / NTB
Kontorer i Oslo og Kautokeino
Besøket startet med en omvisning i lokalene, samt orienteringer, samtaler, kaffe og bakverk rundt et langbord. Rundt 15 ansatte var til stede, og avdelingen i Kautokeino var med via videolink. Kronprinsen besøkte nylig Kautokeino hvor han åpnet den nye barne- og ungdomsskolen og satte seg skolebenken på Samisk Høgskole.
Direktør Adele Matheson Mestad orienterer om NIMs mandat og områder de arbeider med. Foto: Terje Pedersen / NTB
Direktør Adele Matheson Mestad ledsaget deretter Kronprinsen og ordføreren til et møterom for et to timer langt seminar om aktuelle menneskerettighetstemaer.
Fosen-saken og Ukraina
Menneskerettighetssituasjon er i utgangspunktet bra i Norge, men det ble også pekt på utfordringer. Gjestene hadde mange spørsmål underveis, og det var gode orienteringer om ny barnevernslov og barnevernsdommer mot Norge i EMD (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen), rettighetsutfordringer i fengsler, vold og overgrep, klima og menneskerettigheter, rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, ytringsfrihet og urfolks rettigheter.
Fosen-saken, som omhandler to vindkraftverk på Fosen i Trøndelag og reindriftssamers rettigheter, ble også et naturlig tema. NIMs spesialrådgiver Erik Møse orienterte mot slutten om arbeidet til FNs undersøkelseskommisjon i Ukraina.
Norges institusjon for menneskerettigheter består i dag av 26 ansatte i Oslo og Kautokeino. Institusjonen er et uavhengig og offentlig organ, men organisatorisk underlagt Stortinget.
De ansatte i Kautokeino har ordet via videolink. Foto: Terje Pedersen / NTB
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala FacebookasÁigeguovdilis áššit

Gonagaslaš hoavva ovdanbuktá 2024 jahkeraportta
2024:s gallededje Gonagasviesu áirasat oktiibuot 42 suohkana ja fylkkamátkkit Agderii, Rogalándii ja Trøndelágii ledje stuorámus mátkkit. Gonagasviessu čađahii maiddái máŋgga olgoriikkamátkki Eurohpas, Amerihkás ja Gaska-Nuorttas. Oktiibuot ledje 743 virggálaš doaimma. Gonagasbárra lágidii maiddái njeallje stáhtaguossástallama ovtta jagis – juoga mii lea historjjálaš.

Gonagaslaš hoavva ovdanbuktá 2023 jahkeraportta
Gonagasviesu doaimmat diibmá speadjalastet otná Norgga. Gonagasbearraša mátkkit 47 suohkanii, almmolaš galledeamit viđa eurohpalaš riikkain, iešguđetlágan lágideamit ovttas riikka suodjalusain ja riikka gearggusvuođa guovdilastin, čájeha mii lea dehálaš Norgii ja masa gonagasbearaš lea bidjan návccaid.