En mørk dag i norsk historie
26. november 1942 forlot D/S Donau havna i Oslo med 529 jøder fra Norge om bord. H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit var til stede på 75-årsmarkeringen i Universitetets aula søndag kveld.
Jødene som ble deportert med D/S Donau kom først til Stettin. Derfra ble de fraktet med tog til konsentrasjons- og utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau.
De var kvinner og menn – barn og eldre. Den eldste var 81 år. Den yngste bare et spebarn. Bare ni kom tilbake.
773 jøder deportert fra Norge
Denne deportasjonen var den største av de i alt fem skipstransportene med jøder fra Norge.
Til sammen ble 773 jøder deportert. Kun 38 overlevde.
Tidsvitner fortalte om flukten
Den skjebnesvangre dagen for 75 år siden ble markert med et minnearrangement i Universitetets aula.
Til stede var tidsvitnene Gerd Golombek og Leif Grusd som unngikk deportasjonen av norske jøder. De var begge 12 år for 75 år siden og fortalte om flukten over til Sverige. De ble intervjuet av Guri Hjeltnes, direktør for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, HL-Senteret.
Tidsvitnene Leif Grusd og Gerd Golombek intervjues av Guri Hjeltnes. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
– Ingen skal få glemme at det har skjedd, og det er en fin måte å minnes alle de som ble borte, sa Leif Grusd på spørsmål om hvorfor det var viktig å markere denne dagen. – Jeg syns det også er viktig at alle flukthistoriene kommer frem. Det er en fin måte å si takk til alle de som risikerte sine liv – om og om igjen.
– Peker mot den dypeste grav
Historiker Bjarte Bruland har forsket på deportasjonen av de norske jødene under andre verdenskrig og holdt et innlegg om historien under minnemarkeringen.
– Nazismen peker mot den dypeste grav mennesket kan falle i – forakt, hat og frykt rettet mot andre mennesker. Historien gjentar seg sjelden, men det finnes alltid spor av fortid i vår egen tid, sa Bruland og avsluttet innlegget med følgende appell:
– I vår tid er det en tendens til at hendelser blafrer over skjermene våre i en evig strøm – ofte uten forklaring. Svaret må være at vi må vekke den kritiske sans hos nye generasjoner. At hendelsen som skjedde for 75 år siden ikke må forsvinne i nyhetsstrømmen. Kun slik vil vi i fremtiden hindre nye overgrep og drap.
"Historien gjentar seg sjelden, men det finnes alltid spor av fortid i vår egen tid."
HL-senteret stod bak minnemarkeringen sammen med Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo og Det Jødiske Samfunn i Trondheim. Det var taler ved statsminister Erna Solberg, Rita Abrahamsen og Ervin Kohn fra Det Mosaiske Trossamfund. Alexander Levi holdt en appell til forsamlingen bestående av ofre for nazismen, deres etterkommere og andre som ønsket å minnes.
Kronprinsesse Mette-Marit hilser på styreleder ved HL-senteret, Rolf Golombek, før minnemarkeringen i Universitetets aula. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala FacebookasÁigeguovdilis áššit

Gonagaslaš hoavva ovdanbuktá 2024 jahkeraportta
2024:s gallededje Gonagasviesu áirasat oktiibuot 42 suohkana ja fylkkamátkkit Agderii, Rogalándii ja Trøndelágii ledje stuorámus mátkkit. Gonagasviessu čađahii maiddái máŋgga olgoriikkamátkki Eurohpas, Amerihkás ja Gaska-Nuorttas. Oktiibuot ledje 743 virggálaš doaimma. Gonagasbárra lágidii maiddái njeallje stáhtaguossástallama ovtta jagis – juoga mii lea historjjálaš.

Gonagaslaš hoavva ovdanbuktá 2023 jahkeraportta
Gonagasviesu doaimmat diibmá speadjalastet otná Norgga. Gonagasbearraša mátkkit 47 suohkanii, almmolaš galledeamit viđa eurohpalaš riikkain, iešguđetlágan lágideamit ovttas riikka suodjalusain ja riikka gearggusvuođa guovdilastin, čájeha mii lea dehálaš Norgii ja masa gonagasbearaš lea bidjan návccaid.