Riksarkivet 200 år
I dag er det norske riksarkivet 200 år. Hans Majestet Kongen vil være til stede når jubilanten feires på Akershus festning i kveld.
Riksarkivet forvalter historiske arkiver for ettertiden.
Også en del av Det kongelige hoffs eldre arkivmateriale oppbevares hos Riksarkivet, deriblant medaljetildelinger.
Tre år etter grunnloven
6. juni 1817 bestemte den unge norske regjeringen i Christiania seg for å få orden på statens gamle arkivsaker. Disse lå lagret på Akershus slott og var vanskjøttet, utsatt for mugg, råte, rotter og tyveri. Det hadde gått tre år siden Norge fikk sin grunnlov.
Riksarkivets første hjem var Akershus slott som hadde tradisjon for å romme offentlige arkiver. Arkivet var ikke bemannet de første årene, og først i 1835 ble det ansatt en assistent, Dominicus Nagel Bech.
Første riksarkivar
I 1841 ble dikteren Henrik Wergeland ansatt som Riksarkivets første sjef. Det ble ordnet i arkivene, og i 1842 ble den første katalogen over innholdet lagt fram.
Fram til 1904 var riksarkivaren kun sjef for Riksarkivet. I 1904 ble riksarkivaren også øverste sjef for statsarkivene. Nåværende riksarkivar er Inga Bolstad.
Riksarkivbygningen på Kringsjå i Oslo. Foto: Thomas Brun, NTB scanpix
Riksarkivet har i dag vel 260 kilometer med hyller fulle av historien vår. Ved sida av Riksarkivet har vi åtte statsarkiv; i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Kongsberg, Hamar og Oslo, Norsk helsearkiv og Samisk arkiv.
(Kilde: Arkivverket.no)
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala FacebookasÁigeguovdilis áššit

Miessemánu 17. beaivvi ávvudeapmi
Gonagasbearaš lea badjel 100 jagi juo vuostáiváldán mánáidtogaid Šloahttabalkoŋggas Oslos. Dán árbevieru álggahii Gonagas Haakon 1906:s. Dál lea mánáidtoga ja miessemánu 17. beaivi measta seamma ášši, muhto nu ii leat álo leamaš.

Gonagaslaš hoavva ovdanbuktá 2024 jahkeraportta
2024:s gallededje Gonagasviesu áirasat oktiibuot 42 suohkana ja fylkkamátkkit Agderii, Rogalándii ja Trøndelágii ledje stuorámus mátkkit. Gonagasviessu čađahii maiddái máŋgga olgoriikkamátkki Eurohpas, Amerihkás ja Gaska-Nuorttas. Oktiibuot ledje 743 virggálaš doaimma. Gonagasbárra lágidii maiddái njeallje stáhtaguossástallama ovtta jagis – juoga mii lea historjjálaš.