Må aldri bli glemt
I dag er det 70 år siden frigjøringen av Auschwitz-Birkenau. H.K.H. Kronprinsen og statsminister Erna Solberg representerte Norge ved markeringen i Polen.
Den 27. januar 1945 nådde sovjetiske tropper fram til konsentrasjonsleiren Auschwitz vest for Krakow. Der fant de om lag 7000 sterkt medtatte fanger. Frigjøringen markerte slutten på nazistenes folkemord, og FN valgte denne datoen da Den internasjonale Holocaustdagen ble etablert.
Rundt 65 000 overlevde sitt fangenskap i Auschwitz, og sammen med statsledere fra mer enn 30 land deltar også om lag 300 gjenlevende på dagens markering. Mange tidsvitner foretar den vanskelige reisen tilbake til Auschwitz for å bidra til at dette mørke kapitlet i historien aldri blir glemt.
Fra Norge er to av tre gjenlevende til stede i dag: Herman Kahan og Edith Notowicz, begge opprinnelig fra Transilvania.
Minneseremoni
Klokken 15.30 starten den høytidelige seremonien foran inngangen til Auschwitz-Birkenau, der Polens president Bronisław Komorowski ønsket velkommen. Mest sannsynlig er dette den siste større minnesmarkeringen der et betydelig antall overlevende kan delta, og det var de overlevende som hadde den sentrale rollen i dag.
Representanter for de overlevende talte – og ledet også an i lystenningen ved monumentet. Senere tente Kronprins Haakon og statsminister Solberg lys ved den norske delen av monumentet – plass nummer 15.
Etter seremonien møtte Kronprinsen og statsministeren de norske overlevende.
Ufattelige tall
Auschwitz er fellesbetegnelsen på tre store og et stort antall mindre leire i området, der Auschwitz-Birkenau fungerte som ren utryddelsesleir. Det anslås at mellom 1,2 og 1,6 millioner mennesker døde i Auschwitz. Det store flertallet av disse var jøder. I tillegg kom rom, homofile, krigsfanger og politiske dissenter.
Også fra Norge
Også norske jøder ble sendt til dødsleirene i Auschwitz. Den 26. november 1942 forlot DS Donau Akershuskaia i Oslo med 532 norske jøder om bord med kurs for Stettin – og Auschwitz. Til sammen ble 772 jøder sendt fra Norge til nazistenes konsentrasjonsleirer. Bare 34 overlevde.
Hvert år markeres Den internasjonale Holocaustdagen derfor nettopp på Akershuskaia, der minnesmerket over de deporterte står. I dag deltok Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsessen på markeringen der.
Også i dag
Fremdeles finnes det antisemittisme i Europa. Det er viktig å holde kunnskapen om dødsleirene i live, som en del av vår bevissthet om hva intoleranse og ekstremisme kan føre til.
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala FacebookasÁigeguovdilis áššit

Miessemánu 17. beaivvi ávvudeapmi
Gonagasbearaš lea badjel 100 jagi juo vuostáiváldán mánáidtogaid Šloahttabalkoŋggas Oslos. Dán árbevieru álggahii Gonagas Haakon 1906:s. Dál lea mánáidtoga ja miessemánu 17. beaivi measta seamma ášši, muhto nu ii leat álo leamaš.

Gonagaslaš hoavva ovdanbuktá 2024 jahkeraportta
2024:s gallededje Gonagasviesu áirasat oktiibuot 42 suohkana ja fylkkamátkkit Agderii, Rogalándii ja Trøndelágii ledje stuorámus mátkkit. Gonagasviessu čađahii maiddái máŋgga olgoriikkamátkki Eurohpas, Amerihkás ja Gaska-Nuorttas. Oktiibuot ledje 743 virggálaš doaimma. Gonagasbárra lágidii maiddái njeallje stáhtaguossástallama ovtta jagis – juoga mii lea historjjálaš.