Slottet + Munch i KunstStallen
Lørdag klokken 12.00 åpner utstillingen Slottet+Munch i Dronning Sonja KunstStall. De kongelige samlinger viser grafikk av Edvard Munch sammen med de litografiske steinene brukt i trykkingen.
Edvard Munch var en stor grafiker. Han begynte å arbeide med grafikk i 1894 og lagde omlag 850 motiver. Han sluttet aldri å eksperimentere med nye teknikker og fortsatte å utforske grafikkens muligheter helt fram til sin død i 1944.
Nesten alle verkene i utstillingen er litografier, trykket ved hjelp av litografiske steiner. Nå er 38 av disse steinene å finne i KunstStallen, på utlån fra Munchmuseet. De har aldri vært vist sammen med de ferdige verkene på denne måten tidligere.
Fra utstillingen "Slottet + Munch" i Dronning Sonja KunstStall. Foto: Øivind Möller Bakken, De kongelige samlinger
De litografiske steinene
Litografi er en grafisk teknikk som kommer av det greske ordet lithos som betyr "stein" og graphein som betyr "å skrive". Teknikken baserer seg på at vann og fett skiller seg. Først blir motivet tegnet eller malt på en porøs, planslipt kalkstein. Så blir steinen fuktet med vann. Når trykkfargen påføres, fester den seg bare i de fettholdige feltene på steinen - altså der tegningen sitter - og ikke til de våte partiene. Motivet blir til slutt overført til papiret i en kraftig trykkpresse.
Utstillingen gjør det mulig å se de litografiske steinene sammen med det ferdige trykket. Her: "Omega og blomsten" fra 1908-1909. Foto: Øivind Möller Bakken, De kongelige samlinger
"Livsfrisen" og "Alfa og Omega"
Verk knyttet til "Livsfrisen" og "Alfa og Omega" utgjør kjernen i utstillingen.
Utstillingen viser noen av de mest sentrale motivene i "Livsfrisen" - motiver der Edvard Munch bearbeidet hendelser fra eget liv til eksistensielle bilder om liv og død. Både "Madonna", "Kyss", "Vampyr" og "Løsrivelse II" er representert.
Munch bearbeidet gjerne motivene sine i flere utgaver - som her med "Vampyr". Foto: Øivind Möller Bakken, De kongelige samlinger
Den dystopiske fortellingen om Alfa og Omega kan leses som Edvards Munchs satiriske versjon av skapelsesberetningen, eller motsatt: som en fortelling om de to siste mennesker – en undergangsberetning.
I begynnelsen lever Alfa og Omega sammen i tilsynelatende harmoni på sin øy. Edvard Munch: Måneoppgang (litografisk stein). Foto: Halvor Bjørngård, Munchmuseet
Edvard Munch skrev en tekst til "Alfa og Omega"-syklusen. Denne teksten er lest inn av Bentein Baardson og kan høres i sin helhet i Tårnrommet, innerst i KunstStallen.
Samarbeid med Munchmuseet
Utstillingen er et samarbeid med Munchmuseet, og er kuratert av Bård Lie Thorbjørnsen i samarbeid med De kongelige samlinger. De fleste verkene og alle de litografiske steinene er på utlån fra Munchmuseet. I tillegg er det lånt inn fire grafiske verk fra andre samlinger / private.
Utstillingen står fram til og med 17. januar 2021
Ansatte ved Munchmuseet og De kongelige samlinger i arbeid med å montering av utstillingen. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff
Torsdag var det pressevisning i KunstStallen, der utstillingen ble presentert av kurator Bård Lie Thorbjørnsen, Munchmuseets direktør Stein Olav Henrichsen og Sigurd Sverdrup Sandmo, leder for De kongelige samlinger.
Pressevisning i KunstStallen. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff
Munchmuseet er som kjent på flyttefot, men viser to utstillinger i sine lokaler på Tøyen i sommer: Det er utstillingene "På vei ut. Edvard Munch og naturen" og fotoutstillingen "Det eksperimentelle selvet".
Bileahtat DáiddaStálljii
Bileahtaid oasttát Ticketmasteris. Muhtun unna oasáža bileahtain vuovdit DáiddaStáljas.
Bileahttahattit:
- Rávisolbmot: 140,-
- Studeanta: 70,-
- Manát (6-17 jagi): 70,-
Vuollel 6 jahkásaš mánáide lea nuvttá sisabeassan
Doaibmahehtten olbmuid mielčuovvuide lea nuvttá sisabeassan
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala FacebookasÁigeguovdilis áššit
Gonagaslaš hoavva ovdanbuktá 2023 jahkeraportta
Gonagasviesu doaimmat diibmá speadjalastet otná Norgga. Gonagasbearraša mátkkit 47 suohkanii, almmolaš galledeamit viđa eurohpalaš riikkain, iešguđetlágan lágideamit ovttas riikka suodjalusain ja riikka gearggusvuođa guovdilastin, čájeha mii lea dehálaš Norgii ja masa gonagasbearaš lea bidjan návccaid.
Lihkusávaldagat Dánmárkku ođđa gonagasbárrii
Majestehta Gonagas Harald cealká liekkus lihkusávaldagaid Majestehta Gonagas Frederik X ja Majestehta Dronnet Mary guoktái truvdnolotnahuvvama oktavuođas Dánmárkkus.