Njuike váldosisdollui

Hamsunsenteret: åpningstale

H.K.H. Kronprinsessens tale ved åpningen av Hamsunsenteret i Hamarøy, august 2009.

Statsråd,
Fylkesmann,
Ordfører,
Kjære alle sammen

”Fremskritt, hva er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt er menneskets trivsel”.

Her på Hamarøy gir dette sitatet av Knut Hamsun dyp mening. Landskapet inviterer til hvile – men samtidig gir den dramatiske naturen næring til vandrerens uro. Så mye av Hamsuns litteratur og språk er hentet herfra.

Skogene og fjellene, bruset fra havstrømmen, Nordlandssommerens evige dag. Forfatteren løftet Nordland inn i verdenslitteraturen – som ”en liten susende verden av stemninger, røster og syner” (Victoria).

Knud Pedersen – som han het dengang – og familien hans kom flyttende hit fra Lom da Knut var tre år gammel. Den tre uker lange ferden over Dovrefjell, til Trondheim og via Bodø, var hans første reise. Siden skulle det bli mange av dem. Hamsun reiste hele livet: rundt i Nordland, til Kristiania, København og Amerika. Rastløsheten gikk hånd i hånd med hjemlengsel.

Hamsuns forfatterskap er befolket av vandrere. Gjennom hans mylder av mennesketyper kan vi reflektere over vår tids rastløshet – skapt både av et personlig indre jag – og av konflikter som fremtvinger migrasjon. Hva betyr tilhørighet for mennesker i en tid som er så sterkt preget av forflytninger og motsetninger? Hvem er det i våre dager som krysser grenser for å finne et nytt hjem og nye muligheter? Hvordan er deres fortellinger – og hvem skal fortelle dem?

Leter man etter et budskap om fred og forsoning, er ikke Knut Hamsun den man oppsøker.

Til det er hans forfatterskap for broket og tvetydig, og hans politiske ettermæle for vanskelig. Vi blir nok aldri ferdige med å diskutere og analysere Hamsuns politiske tankegods og hans ståsted under krigen. Disse sidene ved Hamsun konfronterer oss med motsetninger som kan fremstå som uforenlige, og de hører med i debatten om hans arv og i markeringen av hans forfatterskap.

Hamsun er blitt kalt den moderne litteraturens far. Thomas Mann, Hermann Hesse, Franz Kafka, Maxim Gorkij og Isac B. Singer er bare noen av dem som har uttrykt sin gjeld til Hamsuns forfatterskap.

I 1920 fikk han Nobelprisen i litteratur for ”Markens Grøde”. Og han oppdages og verdsettes stadig av nye lesere.

Knut Hamsuns kunnskap om menneskesinnet og relasjoner gjør at det å lese ham kan skape en opplevelse av finne et slags hjem. Gjenkjennelse gjør oss mindre ensomme. Oppdagelsen av at andre har følt og opplevd noe som ligner egne erfaringer, kan lindre og hele. Det er til trøst for mennesker som dras mellom uro, evig vandring – og lengsel etter hvile, etter sjelens ro.

Gjennom det nye senteret kan Knut Hamsuns forfatterskap holdes levende og aktuelt for nye generasjoner. Hans liv og diktning reiser mange spørsmål. Noen av dem vil man kunne få svar på ved å besøke Hamsunsenteret. Andre vil kanskje aldri bli besvart.

Det var her på Hamarøy, under Hamsundagene tidlig på 1980-tallet, at ideen om å lage et senter for Knut Hamsun vokste fram. 25 år senere feirer vi nå, på dikterens 150 årsdag, at det står reist. Arkitekten, Steven Holl, har beskrevet bygget som en Hamsun-skikkelse i arkitektonisk forstand. Det er fullt av overraskende linjer, nye perspektiver og hemmelighetsfulle labyrinter. Senteret er en vandring i seg selv.

I framtiden håper jeg det også vil bli et reisemål for kulturinteresserte vandrere fra hele verden. Jeg vil gratulere Nordland og Hamarøy med dagen – og erklærer med dette Hamsunsenteret for åpnet.

04.08.2009

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas