Njuike váldosisdollui

FNs kulturarvår

H.K.H. Kronprinsessens tale under markeringen av FNs kulturarvår på Astrup Fearnley Museet.

Statsråd,
Kjære alle sammen,

Da HM Kongen i sin nyttårstale minnet oss om at vi gikk inn i FNs internasjonale Kulturarvår, sa han at dette innebærer en økt anerkjennelse av sentrale verdier i våre liv. Når vi lærer å sette pris på vår egen kulturelle arv, lærer vi samtidig å verdsette andres.

Konvensjonen for bevaring av verdens kulturarv ble vedtatt av FN for 30 år siden. Siden den gang er 730 steder blitt innskrevet på UNESCOs Verdensarvliste, fra Pyramidene i Egypt og Frihetsstatuen i New York, til vår egen gruveby Røros.

Stedene på Verdensarvlisten har hver sin enestående historie å fortelle, om menneskelig utvikling, håp, skaperevne og vilje til å verne om det beste på vår klode. Verdensarvlistens enestående kultur- og naturskatter er landemerker, som minner oss om at deres betydning er uavhengig av landets BNP, grenser eller politisk makt. De er et felleseie som gir oss større forståelse og innsikt i hvem vi er og hvor mye som binder oss sammen som mennesker.

Verdensarvkonvensjonens bærende prinsipp er at verdens kultur- og naturarv tilhører menneskeheten, uavhengig av landegrenser. I mindre heldigstilte land – ofre for kriger, borgerkriger og naturkatastrofer - kan kulturarven være et viktig samlende symbol. Verdensarven kan også være en uvurderlig kilde til verdiskapning og sysselsetting.

FN har valgt temaene dialog og utvikling som fokus for sine aktiviteter i det internasjonale året for kulturarv. Neste uke starter toppmøtet for bærekraftig utvikling i Johannesburg, Sør-Afrika. Det er i dag mer enn noensinne, nødvendig å se vern og bruk av kulturarven i et miljø- og utviklingsperspektiv. Kulturens positive ringvirkninger i samfunnet, og kulturarvens betydningsfulle rolle i kampen mot fattigdom, understrekes også av UNESCO.

Da UNESCO ble opprettet i 1948, i skyggen av 2. verdenskrig, sto det i UNESCOs konstitusjon: Statene som underskriver denne konstitusjon erklærer på vegne av sine folk: at siden krig har sitt opphav i menneskesinnet er det i menneskesinnet at forsvaret for freden bygges opp.

Å ta vare på egen kulturarv og å lære om og verdsette andres kulturarv, er viktige skritt for fredelig dialog og gjensidig forståelse.

Det er spennende at markeringen av FNs kulturarvår holdes her på Astrup-Fearnley museet, hvor moderne kunstuttrykk står i sentrum. Vi får en følelse av spennet i kulturarven, fra tanken på pyramider og gamle ærverdige landmerker, til moderne kunst av i dag.

Jeg ser fram til det videre programmet og utstillingen, og ønsker dere lykke til med markeringen.

23.08.2002

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas
Guoskevaš leaŋkkat