Hopp til hovedinnhold

Stortingsmiddagen 2019: Kongens tale

Hans Majestet Kongens tale ved Stortingsmiddagen på Det kongelige slott 17. oktober 2019.

Stortingspresident
Folkets representanter!

Det har vært mye snakk om bommer i høst.

Jeg har nettopp kommet hjem fra VM i seiling, og der har vi også snakket om bommer. Den kan lett komme i full fart og treffe seileren i hodet. Det kan jo hende at noen av dere sitter igjen med følelsen av å ha opplevd noe lignende denne høsten.

Vi håper at vinden har løyet litt i kveld, og gleder oss over at så mange av dere hadde anledning til å takke ja til vår invitasjon.

Atter en gang ønsker jeg dere hjertelig velkommen til Slottet, og til denne tradisjonsrike middagen. Jeg skal hilse så varmt fra Dronningen, som dessverre er syk.

Valget er over, og det har satt sitt preg på hele Norge. Kommune- og fylkestingsvalget er en hjørnestein i vårt folkestyre. Den konstruktive samarbeidsviljen på tvers av partiene er stor. Utfallet av lokalvalget påvirker folks hverdager, og hver stemme teller. Derfor er det gledelig at valgdeltakelsen i år var ekstra høy.

Politisk arbeid i Norge er en stor og begeistret folkebevegelse. Tusenvis av samvittighetsfulle mennesker jobber frivillig dag ut og dag inn, ettermiddager og sene kvelder – for at alle skal kunne ha innflytelse på hva slags samfunn vi ønsker oss.

Vi kan vel si at temperaturen til tider har vært høy i det mange hevder var et protestvalg. Likevel klarer de aller fleste å skille sak og person, og være venner også etter at man har diskutert så fillene fyker. Vi vil hverandre vel, men det kommer ikke av seg selv. Det kan dessverre, noe ganger, virke som om det motsatte brer om seg i samfunnet vårt. Vi leser og hører om både politiske ringrever og nye talenter som gir seg på grunn av trakassering. Dette er en alvorlig trussel mot vårt folkestyre, der alle skal kunne ha en stemme.

Det store arbeidet som politikere og politisk interesserte mennesker over hele landet legger ned, er imponerende. Dette må vi verne om og passe på. Vi trenger alle dem som kan, og som vil. Slik bevarer vi et levende demokrati.

Mange av dere har reist land og strand rundt de siste månedene. Også her i kongefamilien er noen av oss mer reiseglade enn andre. Som dere kanskje vet, er det knapt den fjord eller fjelltopp som ikke har fått besøk av Dronningen. På øya Storemolla i Nordland fikk de en slik visitt. Dronningen med følge klarte å gjennomføre en strabasiøs tur ute i havgapet. Dette gjorde så stort inntrykk på lokalbefolkningen at man etablerte en turmarsj i hennes fotspor. Så nå er det mange som tar beina fatt — og man trenger heller ikke å gå hele ruta. Man kan faktisk velge å ta en kvart Dronning, en halv, eller en hel.

Jeg tror likevel at en hel Dronning er å foretrekke.

Engasjementet der folk bor er stort, og Dronningen og jeg treffer mange små og store samfunnsbyggere når vi reiser rundt om i landet. Høydepunktene når vi for eksempel drar på våre årvisse fylkesturer er å møte folk, og få innblikk i deres liv, gleder og utfordringer. Årets fylkestur for Dronningen og meg gikk til Hardanger og Hordaland. Kronprinsparet dro til Nord-Gudbrandsdalen. Midt i disse eventyrlige omgivelsene er dagene fylt av rike og bevegende møter med mennesker som er svært stolte av hjemstedet sitt, og som brenner for det de tror på. Vår gjerning oppleves ekstra verdifull på disse reisene.

Det gjør særlig inntrykk når vi møter mennesker der hele lokalsamfunn har blitt rammet. Slik Dronningen og jeg gjorde det på Askøy, der vi møtte berørte innbyggere som ikke hadde tilgang på rent drikkevann.

Noe av det verste et samfunn kan utsettes for, er terror. Det var en sterk opplevelse for Kronprinsen da han møtte representanter fra Al-Noor-moskeen i Bærum, og fra det muslimske samfunnet – etter terrorangrepet.

Slike dypt alvorlige hendelser viser – på ulike måter – sårbarheten i våre samfunn. Hvor avhengige vi er av hverandre. Og hvor viktig det er å ha kloke politikere som kan styre til alles beste.

Valgene vi tar, påvirker oss alle. Og vi kan alle velge å gjøre det beste ut av livene våre, selv om vi er forskjellige på så mange vis. Det ligger en glede og trøst i dette. Vi kan velge det gode. Det meningsfulle. Det som gagner våre medmennesker. Vi kan strekke ut en hånd

Tenke oss om en gang til før vi uttrykker vår mening. En menings-motstander er også et helt vanlig medmenneske.

Noen valg i har større plass i historiebøkene våre enn andre. Et slikt valg var det som ble avholdt i 1905. Folkeavstemningen om unionsoppløsningen inneholdt, som i alle politisk valg, sterke interesser og engasjert meningsutveksling.

En slik engasjert stemme tilhørte Bjørnstjerne Bjørnson – som ifølge anekdoten telegraferte disse ord til statsminister Christian Michelsen:

- Nu gjelder det å holde sammen!

Michelsen skal ha svart, på fargerikt og frimodig bergensk – så herværende statsminister får unnskylde språkbruken: 

- Nu gjelder det å holde kjeft!

Jeg sier tvert imot: Nå gjelder det å hygge seg og prate sammen!

Stortingspresident!
Jeg ønsker hver enkelt representant til lykke med alle viktige oppgaver som skal utføres til beste for land og folk.


Jeg utbringer Stortingets og fedrelandets skål!

 

17.10.2019

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas
Hans Majestet Kongens tale under den årlige middagen for stortingsrepresentantene på Det kongelige slott. Foto: TV 2
Guoskevaš leaŋkkat