Hopp til hovedinnhold

Statsbesøk til Finland: Gallamiddag i Presidentpalasset

H.M. Kongens tale under gallamiddagen på Presidentens slott under Kongeparets statsbesøk til Finland 6. - 8. september 2016.

Deres Eksellense Republikken Finlands President
og fru Haukio,
mine damer og herrer.

Takk for varme velkomstord. Dette er et besøk Dronningen og jeg har sett frem til med forventning. Etter å ha tatt imot Finlands dengang nye presidentpar på statsbesøk i Norge i 2012, er det en glede å være tilbake i Finland som presidentparets gjester. Vi liker oss her.

Dronningen og jeg kommer ikke alene. Utenriksministeren, næringsministeren,  helseministeren og forsvarsministeren ledsager oss – sammen med en stor næringslivsdelegasjon. Jeg håper statsbesøket vil bidra til å bringe vårt gode samarbeid enda et skritt fremover.

Med utgangspunkt i våre felles nordiske verdier tar Norge og Finland stort internasjonalt ansvar. Vår innsats for fred, sikkerhet, demokrati og utvikling legges merke til. Vi er viktige støttespillere og nære samarbeidspartnere i FN og andre internasjonale organisasjoner.

Det nordiske samarbeidet er en bærebjelke så vel i vårt utenrikspolitiske engasjement som i vårt tette samspill på nær sagt alle områder som berører vår kultur og vårt samfunnsliv. Jeg forstår at Finland høster ros for sitt aktive formannskap i Nordisk Ministerråd, noe som legger listen høyt for Norge som skal overta. Jeg forstår også at vi finner økt gjensidig nytte i nærmere nordisk kontakt om EU-relaterte spørsmål og i store spørsmål i tiden – som innvandring og integrasjon.

Den nordiske modellen får økt internasjonal oppmerksomhet – før sommeren blant annet av USAs president: På den ene siden sosial trygghet gjennom gode velferdsordninger og tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet. På den andre siden et næringsliv preget av knallhard konkurranse og kontinuerlig fornyelse og innovasjon.

Som nordiske naboer med felles verdisystem og like samfunnsutfordringer har Norge og Finland ekstra nytte av å måle seg med hverandre og samarbeide på felter som kultur, utdanning og helse. Slik styrker vi grunnlaget for fremtidig velferd og vekst.

Under sitt besøk i Oslo i 2012 stilte president Niinistö spørsmål ved om Norge og Finland har hentet ut hele sitt økonomiske samarbeidspotensial. I dag står både norsk og finsk næringsliv overfor omstillinger. Samtidig finnes det i begge land en rekke miljøer som teknologisk er verdensledende på sine felter. Norge og Finland utfyller hverandre. Det burde derfor ligge godt til rette for et enda tettere samkvem.

Norges og Finlands felles grense strekker seg 736 km – men det er i nord vi er naboer. Det er i nord vi har de rikeste historiske båndene. Det er i nord nordmenn og finner, norske samer og finske samer har tettest samkvem.

Mange mener at det også er i nord vi har de største uutnyttete samarbeidsmulighetene. De viser til at nord-norsk økonomi vokser raskt, at både Norge og Finland har særlig sterke miljøer innen arktisk forskning, arktisk teknologi og næringsutvikling. Dronningen og jeg gleder oss derfor til å besøke Uleåborg i Nord-Finland hvor så vel næringslivet som utdannings- og forskingsmiljøene har et utstrakt samarbeid med Nord-Norge.

Herr President, fru Haukio,
Norge og Finland er idrettsnasjoner. Jeg har merket meg at finsk ishockey nærmest har gjort rent bord internasjonalt i år, med gull både i U18 og U20 og sølv i VM i Russland. Også langrennssporet er en arena der våre to land møtes – noe hyppigere, må vi vel kunne si.

Norsk-finske forbindelser går langt tilbake og har mange fasetter. Skogfinnene, etterkommere etter finske svedjebrukere som innvandret til Norge via Sverige fra 1640-årene, ble i 1998 anerkjent som en av Norges nasjonale minoriteter. Norsk skogfinsk museum i Grue kommune er et knutepunkt og pådriver for skogfinsk kultur. Som et ledd i feiringen av de årlige Finnskogdagene, erklæres Republikken Finnskogen med eget flagg og president. Monarkiet står åpenbart svakt der i gården.

Finsk innvandring har satt særlig dype spor etter seg i Finnmark og Troms – der tradisjonene holdes i hevd. Jeg håper at Finlands store jubileum i 2017 blir en god anledning for oss i Norge til å trekke frem både den finsk-norske og den norsk-finske arven, og hvordan den har påvirket vår utvikling og kultur. Det beste vi kan gjøre for å hedre denne arven, er å oppmuntre våre unge til å ta den videre: Lese hverandres bøker. Lytte til hverandres musikk. Ta utdanning og arbeid hos hverandre. Til syvende og sist er det enkeltmennesker som krysser grenser som er bærebjelkene i forbindelsene.

Finlands 100-årsjubileum blir også en god anledning for oss til å minnes de store ofre det finske folk har gitt for å forsvare sin frihet og selvstendighet. Nettopp det var i mine tanker da jeg tidligere i dag la ned krans ved heltekorset og marskalk Mannerheims grav.

Tove Janssons Mummimamma sier at alt som er hyggelig er godt for magen. Vi er i hvert fall ganske sikre på det omvendte her i kveld: Alt som er godt for magen er også hyggelig.

Tillat meg å utbringe en skål for Republikken Finlands president og fru Haukio – for et fortsatt nært samarbeid mellom våre to land og folk, for vår ungdom og vår fremtid.

 

06.09.2016

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas