Jubileumsreisen: Tale i Bergen

Fylkesmann,
Ordfører,
Kjære alle sammen!

Hjertelig velkommen til Gamlehaugen! Kongen og jeg er relativt ofte i Bergen, men sjelden har vi hatt anledning til å invitere til havefest i vårt bergenske hjem, bergensernes eget eventyr «slott».

Hagefesten er ment å være en ”Hordalandsfest”, som skal representere hele fylket, dere inviterte samt mat og kultur. Derfor har vi sett spesielt frem til denne dagen.

En varm takk til alle som bidro til den flotte folkefesten på Bryggen tidligere i dag. Dere bergensere vet virkelig hvorledes det skal feires! Det har vi erfart gjennom mange års besøk. For oss i Kongefamilien er Festspillene en nesten like fast post på det årlige mai-programmet som selve nasjonaldagen. Det blir liksom ikke skikkelig vår uten et Festspillbesøk!

Vi har i tillegg hatt gleden av å besøke Bergen ved flere ulike anledninger. Og vi gleder oss til mange flere – både her i byen og i fylket for øvrig.

 
Kongen kaller seg jo ”Skaptrønder”, så nå lurer jeg på om jeg kan kalle meg ”Skap-Hordalending”? Jeg synes jeg kjenner fylket ganske godt etter 50 år å ha fartet både til vanns og til lands i hele dette flotte fylket.

Hvert år siden 1980, da jeg for første gang gikk på ski fra Finse, over Jøkulhytta og ned i Simadalen, har jeg tatt skiene fatt rundt Finse i mai måned – noe jeg er sikker på at Fylkesmannen har forståelse for…..?

Det har blitt turer i Stølsheimen og flere steder langs Bergensbanen, men det er noe spesielt å starte med ski på bena fra Finse, for så å ende til fots med skiene på skuldren ved Hardangerfjorden, være seg Ulvik, Osa eller Lofthus.
Fra Finse med snøstorm til Hardangerfjorden med badetemperatur.

Hva er det som gjør disse møtene med våren her vestpå så spesielle?
Er det de utrolig imponerende utsynene man får når man først øyner den mørke fjorden langt – langt der nede?

Man nærmer seg lavlandet, snøen blir tung og våt, snart må skiene av - fuglenes sang melder seg svakt – så sterkere, der elven tvinger seg frem mellom sneklattene og opp i dagen. 
Lyden av rennende vann som klukker mellom stener. Blomster som modig stikker sine hoder frem der sneen har gitt plass. Bjerken som grønnes - den herlige duften av fuktig jord blandet med blomstereimen, samt synet av hvitveis så langt øyet rekker?
Man føler seg tett på vårens mirakel!

Etter flere dager i fjellet kom vi en gang til Ole Bulls ”Lysøen”.

Vi skulle overvære en konsert midt på ettermiddagen - da sovnet alle turdeltagerne.
Dagen etter var det Festspill-åpning og lunsj i Haakonshallen. Jeg var skikkelig støl og hadde vondt for å gå i trapper. Jeg klagde min nød til kommandanten på Bergenshus, da vi skulle ned vindeltrappen etter lunsj. Men da fikk jeg løsningen: ”Gå baklengs ned trappen”, og det gjorde jeg.

Folgefonna er blitt krysset både på langs og på tvers. Klatring i isen har det også blitt. 

Rosendal er besøkt opptil flere ganger. I fjor hadde Dronning Margrethe og jeg utstilling sammen på Baroniet, en minnerik dag med strålende vær!

Mest har jeg vel fartet i området rundt Sørfjorden – på ski og på bena. Noe som har resultert i en spennende tursti som er døpt ”Dronningstien”. Den går høyt over Sørfjorden, ca 1 000 moh, og ender ved nedstigningen til Munketrappene.

Under den store signingsreisen i 1991 gikk imidlertid turen ikke innom Bergen – men til Stord. Kanskje fordi vi nettopp hadde vært på Festspillene en måned tidligere.

Det sies at det er på sine barn man ser at tiden går. Disse 25 årene blir virkelig satt i perspektiv når jeg tenker tilbake på det at Kronprinsen hadde sitt første offisielle oppdrag den gangen på Stord.

Han debuterte som veiåpner! Etter å ha kuttet det røde silkebåndet over Prestegardskogen helsesportløype ved Leirvik, snudde Haakon seg til meg og sa med et lurt smil: Der ser du, jeg klarte det!

Siden den gang har det skjedd mye – både i vår familie, i Norge og i verden. Vår fantastiske reise langs kysten, som begynte i Tromsø for en uke siden, minner meg igjen på hvor heldige vi er, og hvilket vakkert land vi bor i.

Men de mange møtene med mennesker minner meg også om at tidene har forandret seg. Vi har andre utfordringer, og andre muligheter. Norge er et annerledes land i dag.

Alt det som skjer rundt oss gir både nye perspektiver og prøvelser. Det hjelper oss å møte det nye om vi står fast ved noen verdier som vi vil hegne om. Tillit, felleskap og raushet er viktige verdier vi bygger samfunnet vårt på. Dette preger mange av lokalsamfunnene som Kongen og jeg besøker når vi reiser rundt i landet. Det gir oss fremtidshåp og gjør oss optimistiske.

Nå gleder vi oss til å være sammen med dere, til å prøve ut regionale spesialiteter og nyte flerkulturelle smakebiter.

Igjen – varmt velkommen! Jeg håper dere alle får en hyggelig eftermiddagsstund sammen med oss i denne praktfulle parken her på Gamlehaugen!