Stavangers 900-års jubileum

Kjære alle sammen,

Gratulerer med dagen!

Jeg har gledet meg til å være sammen med dere her i dag for å feire byjubileet til Stavanger. Vi samles for å feire – fordi Stavanger er en viktig by. Ikke bare for alle dere som bor her og har røtter her – inkludert meg selv. Men for hele landet vårt.

For Stavangers historie er på mange måter også en fortelling om Norge. En historie vi er stolte av, og som inspirerer. Derfor er vi samlet her på Domkirkeplassen foran en nyrestaurert domkirke i dag. Kirken som Biskop Reinald av Winchester begynte å bygge for nøyaktig 900 år siden. Og jeg synes det er ganske fint å tenke på at denne byen begynte med kirka.  

Stavangers historie handler om å gripe nye muligheter. Om å bevare sin egen identitet midt i strømmen av nye impulser. Og om at gnisning mellom gammelt og nytt kan skape en kultur for åpenhet, kreativitet og toleranse.

Stavanger er – med sine 150 000 innbyggere – en verdensby.

Da Kronprinsen og jeg besøkte Texas for endel år siden, skjønte vi fort at mange kjente bedre til Stavanger enn til Oslo – eller Norge, fro den sakens skyld. Mennesker fra 160 land har gjort Stavanger til sin hjemby og en av fem i denne byen har innvandret til Norge.

Stavanger har vært gjennom mange av de store overgangene mellom gamle og nye næringer som har preget Norge gjennom de siste hundreårene:

Først var det silda som ga velstand og mat på bordet. Så var det hermetikken. Deretter kom oljå – med alt den har betydd for Stavanger og landet vårt. Gjennom alle epoker har skipsfarten vært sentral. Norge er en havnasjon og Stavanger er en havby.

Disse overgangene kan høres sømløse ut, men vi alle vet at det lå vanskelige valg og konflikter bak disse store omstillingene. Alle epokene har også tvunget fram ny forskning, kompetanse og fagmiljøer som Stavanger og Norge vil ha bruk for også i framtiden.  

Det er sånn at når gamle og nye ideer møtes, når gamle og nye krefter får bryne seg på hverandre, kan det være krevende for alle parter. Men når disse prosessene lander godt, utløser det på sitt beste en energi som kan komme hele samfunnet til gode.

Og kanskje er det nettopp det vi ser her i Stavanger. For Stavanger har gjennom årene utviklet et utrolig sterkt kulturliv. Et kulturliv som hele Norge har fått glede av innen både musikk og film, teater og litteratur. Innen idrett – og matkultur.  

For Stavanger er ikke bare oljå. Stavanger er også: Alexander Kielland, Tore Renberg og Ajax – med Johanna og Broremann. Ikke minst Tore Tang, Stavanger symfoniorkester og Izabell.

Laila Goody – og misjonsforeninger. Viking og Oilers. Og uforglemmelige måltider på restauranter med kort vei til noen av verdens beste råvarer.

Stavanger er også hav, hei og himmel. Og gamle, kristne impulser fra vest.

Med så mye påvirkning utenfra som Stavanger har vært gjenstand for disse 900 årene kunne byen fått en litt vaklende identitet. Isteden har nettopp åpenhet, omstillingsvilje og mangfold blitt identiteten til byen og dere som bor her.  

Noe vi kan lære av Stavanger, er dette: Å være åpen for det som er nytt og fremmed, å lytte, å ta til seg – uten å miste seg selv. Stavanger har vist oss at et mangfold av meninger og impulser kan skape takhøyde og kreativitet.

Det håper jeg vil fortsette å prege Stavanger og dere som bor her også i framtiden.

Gratulerer med 900-årsjubileet.