Norsk Redaktørforening 75 år

Kjære redaktører,

Tenk at dere har invitert meg til å snakke her i dag, helt uten at dere stiller meg spørsmål eller kommer med tilsvar. I alle fall her og nå.

Ikke rart at jeg har gledet meg.

Gratulerer med 75-årsjubileet. Gratulerer med å ha overlevd 75 år med kulturdebatter om hva som er kunst, kontaktannonser, leserbrev, internett, annonsenedgang, klikkjag, blogger, kommentarfelt, sosiale medier og kunstig intelligens.

I disse 75 årene har dere samtidig hatt som mål å levere nyheter vi kan stole på, kommentarer som gir oss nyanser, fagstoff som gir kunnskap og avsløringer som fører til samfunnsendringer. Gratulerer med det.

Men først og fremst: Gratulerer med å ha holdt fast ved noe helt avgjørende – nemlig troen på ytringsfriheten. Den er vakker i teorien – og krevende i praksis.

Kjære alle sammen,

«Ytringsfrihet bør finne sted»

Grunnlovens paragraf 100 er selve eksistensgrunnlaget til Norsk Redaktørforening og til den frie pressen.

John Stuart Mill beskrev ytringsfriheten som en markedsplass for idéer.

Et sted der tanker brytes, meninger møtes – og sannheten får skinne.

Men er det sånn? I dag er det nok et mer komplekst bilde – med kunstig intelligens, sosiale medier og algoritmer som skaper flere parallelle univers for den offentlige samtalen. Det er altså en markedsplass med klare begrensninger og svakheter.

Ytringsfriheten er ikke perfekt. Den kan misbrukes.

Men uten den er vi ikke et demokrati. Og uten den mister vi muligheten til å bli klokere sammen. Derfor er den verdt å kjempe for.

Som alle dere vet, er det tre hovedargumenter vi vektlegger for å begrunne at ytringsfrihet bør finne sted. Og fra 2004 blir de også nevnt i grunnloven:

Sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Med dette som bakteppe vil jeg trekke fram noe som har bekymret meg i flere år:

Altfor ofte hører vi om at lovlige ytringer får alvorlige konsekvenser for den som ytrer seg. Det å oppleve at sjikanerende meldinger renner inn på ulike plattformer, forstår jeg kan være skummelt for de det gjelder. Og mennesker som tilhører en minoritet, som skiller seg ut fra majoriteten, er særlig utsatt.

Paradokset er at selv om enkelte ytringer er lovbrudd, ligger det aller meste av de hetsende ytringene innenfor det som er lovlig.

Resultatet kan bli at verdifulle stemmer stilner. Og når det skjer, blir demokratiet vårt fattigere.

For meg virker det som at dere redaktører også er opptatt av dette. Men jeg tror vi som samfunn fortsatt har en jobb å gjøre, for at det skal være og føles trygt å ytre seg for alle.

Vi trenger meningsmangfold.

Og her kommer dere inn – de redaktørstyrte mediene.

Dere utgjør jo også et fascinerende mangfold:

Her møtes Motor og Morgenbladet. Ságat og Sykepleien. Din Hørsel og Klar tale. Aftenposten og Aukranytt.

Vi trenger redaktører som ikke alltid er enige seg imellom – og som allikevel utgjør et fellesskap bygget på etiske prinsipper, på Redaktørplakaten, på Vær Varsom-plakaten, og med en tro på at sannhetssøken betyr noe.

For dere ansvarlige redaktører utgjør på mange måter førstelinjen i kampen for demokratiet vårt. Og som vi alle vet, må demokratiet fortsatt kjempes for.

Kjære alle sammen,

Jeg både håper og tror at vi alle ønsker sannferdighet – selv om den kan være ubehagelig. Dette gjelder både i livet selv, og i media. Og det kan koste.

Vi trenger redaktører som har klokskap og styrke til å stå i krysspresset mellom børs og katedral. Vi trenger redaktører og journalister om orker å være nyanserte, som tør å være saklige – selv når det er fristende å være sensasjonelle.

Vi trenger en uavhengig presse som stiller mennesker med makt og myndighet til ansvar. Som tør å velge det som er rett – framfor det som er lett.

Som gjør det vanskelige, tålmodige arbeidet med å faktasjekke og undersøke.

I dag vil jeg si en stor takk til dere for hver eneste etiske diskusjon som hver dag finner sted i norske mediehus. Takk for at dere tar på dere ansvaret med å filtrere, forklare og forankre. Det må ofte være både vanskelig og slitsomt og det er en jobb som fortjener respekt.

Så la oss feire det.

La oss feire at vi fortsatt har medier som tør å stille spørsmål.

La oss feire at vi lever i et liberalt demokrati med ytringsfrihet og en uavhengig presse.

Takk for at dere – hver dag – kjemper for `sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse’.

Gratulerer med jubileet. Og lykke til med de neste 75 årene.