Fylkestur til Troms og besøk til Svalbard: Tale i Balsfjord

Statsforvalter
Ordfører
Kjære alle sammen

Dronningen og jeg er glade for endelig å kunne besøke dere her i Balsfjord! Det var en opplevelse å seile inn fjorden – dere bor på et virkelig vakkert sted.

Dette er første stopp på årets fylkestur i Troms, og besøk til Svalbard, og allerede i løpet av noen få meter har vi fått oppleve og smake litt av alt det gode dere har i kommunen. Takk til alle dere som stilte opp langs ruten.

Takk også til programleder Lill-Karin Elvestad for fortellingen om mine forfedres opphold i kommunen. Balsfjord er et viktig sted i norsk historie — og i vår families historie.

Hit kom kong Haakon og kronprins Olav og et lite følge i 1940 – kjørende på sølete vårveier. 2. mai, nesten midnatt, ankom de Trangenhytta ved Langvannet.

De var slitne flyktninger i eget land, fordrevet av den tyske okkupasjonsmakten. Helt siden 9. april hadde de vært på flukt fra Oslo, opp mot Nord-Norge.

Selv var min mor, mine to søstre og jeg flyktninger i Sverige, og etter hvert også i USA, og vi savnet dem veldig.

Landet var delt i to. Enn så lenge var det tryggest her nord. Jeg vet jo ikke hva far og min bestefar tenkte innerst inne. Men sikkert er det at de var bekymret. Bekymret for landet vårt, og selvsagt bekymret for oss barna og mor. Og usikre på hvordan deres egne beslutninger ville påvirke Norges fremtid.

Her hos dere bodde de, og her avholdt de også tre statsråd. 7. juni 1940 dro de fra Balsfjord, ut fra Tromsø og bort fra Norge, til England.

Kongens adjutant, Oswald Nordli, skriver 6. juni: «Da vi var alene på hytta etter litt nattmat redegjorde Kronprinsen for de grunner som hadde tvunget regjeringen til å bestemme seg for å reise til England i morgen. Både Kongen og Kronprinsen gråt».

To dager senere kapitulerte Norge. Balsfjord var min far og bestefars trygge havn i en skjebnetid for landet vårt. Her bodde de, i nærheten av familiene til mange av dere som er her i dag.

De ble tatt vare på av sine landsmenn og -kvinner, og for det er vi dere evig takknemlige.

I år feirer vi at det er 80 år siden frigjøringen av Norge. Hva har 2. verdenskrig lært oss?

Det kan være ganske enkelt: Aldri mer krig. Fred og frihet er viktigst. Vi må bidra, med alt vi har, for å bevare friheten vår. Friheten til å leve gode og trygge liv i et demokratisk Norge.

Balsfjord var et trygt sted for familien min den våren i 1940, og det er et trygt og godt sted i dag.

Dere er jo fylkets største landbrukskommune, og har i tillegg klart å skape et lokalsamfunn der unge kan komme tilbake etter skole og utdanning, og skape seg en fremtid også i andre næringer.

Meieriet deres, som også var viktig i 1940, fyller 100 år i år. Og det kan godt hende at mange av oss daglig får i oss en bit av Balsfjord når vi spiser brunost, siden en god del av brunosten i verden lages her hos dere.

Meieriet skaper store ringvirkninger – og ikke bare i Nord-Norge, men også langt borte som i Sør-Korea, der de har blitt glade i det brune gullet.

Der har noen brunost på pizzaen. Brunost og pizza hver for seg er jo godt. Jeg er derimot noe usikker på kombinasjonen.

Balsfjord har nå altså hatt besøk av totalt fire generasjoner norske kongelige. Kronprinsen kom oss i forkjøpet, han var her i 2015 – og besøkte også Trangenhytta. Så det er nesten litt som å komme hjem, når vi besøker dere i dag.

Takk til dere som i lang tid har vært med på å planlegge vårt besøk. Vi føler oss varmt velkomne. Og nå gleder vi oss til resten av programmet, og til å prate mer med flere av dere.

Takk for meg!