Njuike váldosisdollui

Åpningen av Landslovjubileet: Kronprinsregentens tale

H.K.H. Kronprinsregentens tale under mottakelse på Det kongelige slott i anledning åpningen av 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov, onsdag 31. januar 2024.

Stortingspresident
Høyesterettsjustitiarius
Statsråd
Kjære alle sammen

Velkommen til oss!

«Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes.»

Den første delen av dette gamle sitatet – «Med lov skal landet bygges» - det henger bokstavelig talt over hodene våre ved statsrådsbordet her på Slottet hver fredag.

Teksten er smidd inn i lysekronen og er eldre enn landsloven. Den er en stadig påminnelse til oss som tar plass ved dette bordet om at folkestyret vårt og rettsstaten vår bygger på en lov som gjelder for oss alle.

Kong Magnus VI – som fikk tilnavnet Lagabøte etter at han døde – var den første kongen som samlet hele Norge under én felles lov.

Jeg tror ikke at vi i dag fullt ut kan forstå hvor radikal denne loven egentlig var. Den ga rettigheter til kvinner, barn og fattige som vi i dag tar som en selvfølge i et velfungerende velferdssamfunn. Loven var dessuten et resultat av at Norge i middelalderen var et land med utstrakt kontakt på tvers av landegrenser – med sterke impulser fra andre europeiske land.

Magnus Lagabøtes landslov av 1274 er derfor også et uttrykk for det å finne seg selv – bli seg selv – i møte med andre mennesker og kulturer.

Den andre delen av den kjente og viktige setningen – «og ikke med ulov ødes» - ser vi stadig betydningen av. Dessverre står rettsstaten under press flere steder i verden, også i land nær oss. Vi ser hvordan land i økende grad «ødes med ulov». Det er vårt felles ansvar å vedlikeholde landet vårt som en rettsstat som vi kan ha tillit til.

2024 er et historisk og symboltungt år i vårt lands historie. Ikke bare markerer vi Landslovens 750-årsjubileum.

I sommer skal vi også feire at det er tusen år siden kristenretten ble innført av kong Olav Haraldsson – Olav den hellige – på Moster i Sunnhordland.

Disse to jubileene må sees i sammenheng. Med innføring av kristenretten ser vi starten på slutten av et samfunn bygget på prinsippet om at makt gir rett. Der hevn var akseptert, og folk ofte tok loven i egne hender. Med kristenretten skjer det en gradvis endring – i tråd med kristendommens fundament: at alle er like for Gud. Menneskeverdet, omsorg for våre medmennesker – og felleskapets ansvar for de svakest stilte – får gradvis feste, både i rettsstaten, rettssystemet og i samfunnet.

Det går ikke fort. Det tar tid å endre holdninger og innføre helt nye tenkemåter. Prosessen fullføres, kan man kanskje si, med innføring av Magnus Lagabøtes landslov 250 år senere – i 1274.

Vi har altså mye å takke Magnus Lagabøte for. Det vet dere som er her i dag, kanskje bedre enn de fleste.

Takk til alle dere som på ulike måter skal markere jubileet ved kulturinstitusjoner rundt omkring i landet vårt, og formidle kunnskap om landsloven. Og en stor takk til Nasjonalbiblioteket for at dere har tatt på dere ansvaret for den nasjonale koordineringen av jubileet.

Det er ikke alltid det virker som at vi lærer så mye av historien. Vi mennesker har dessverre en lei tendens til å gjenta fortidens feil. Men å lære om historien er allikevel viktig. Både for å bli kjent med sammenhengen vi står i, for å lære å gjenkjenne ødeleggende krefter når de kommer i nye forkledninger. Og for å stå litt stødigere i verden, i våre egne liv.

På fredag er det igjen statsråd under lysekronen med innskriften «Med lov skal landet bygges». Vi alle kan rette en stor takk til fortidens kloke mennesker for det grunnlaget som ble lagt for at nettopp dette skulle bli hjertet i folkestyret vårt.

Med dette erklærer jeg Landslovjubileet 2024 for åpnet!

 

31.01.2024

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas