Dovrebanen 100 år

Statsråd,
Statsforvalter,
Ordfører,
Kjære alle sammen!

For nøyaktig hundre år siden i dag åpnet oldefaren min, Kong Haakon, Dovrebanen med disse ordene:

«Idét jeg uttaler det sikre håp at de store ofre som er bragt vil øke landets velstand og nasjonens samfølelse og enhet, erklærer jeg herved Dovrebanen åpnet for alminnelig drift.»

Et imponerende stykke ingeniørkunst mellom Eidsvoll og Trondheim var fullført. Et resultat av mange års blodslit, stahet, kunnskap og kløkt. Et resultat av en visjon som har preget Norges historie gjennom flere hundre år: Å få landet til å henge sammen.

For det er jo ikke gitt at et land som vårt, med en nokså umulig topografi, skulle kunne bli ett geografisk sammenhengende område der vi kunne reise smidig mellom ulike landsdeler. Besøke hverandre. Jobbe og bo på ulike kanter av landet. Frakte varer mellom nord og sør, øst og vest. Kort sagt: Være ett folk i ett land.

Mye positivt fulgte med utbygging av jernbanen her til lands. Blant annet at vi i 1894 fikk én nasjonal tidssone. Før Bergensbanen ble bygget, viste klokken forskjellig tid i Oslo, Bergen og Kirkenes. Med utviklingen av jernbane ble det nødvendig at folk i ulike deler av landet kunne forholde seg til samme tidstabell. Dermed ble norsk normaltid innført.

I vår familie har Dovrebanen betydd mye gjennom hele dette hundreåret. Ikke minst i forbindelse med viktige seremonier som signing og jubileer i Trondheim. Det å kunne bevege seg gjennom landet der folk bor og se landskapet forandre seg, gir en egen opplevelse av ro, nærhet og tilhørighet. Derfor valgte også Kronprinsessen for noen år siden å legge et av sine Litteraturtog til Dovrebanen – med flere stopp underveis mellom Trondheim og Hamar.

Men først og fremst fungerer Dovrebanen som en forbindelse mellom Østlandet og Midt-Norge som vi i dag vanskelig kunne klart oss uten. En forbindelse som både familier, venner, kolleger, næringsvirksomheter og miljøet nyter godt av. Godstogene avlaster veitrafikken, og bidrar til mer miljøvennlig frakt av varer. For hundre år siden kunne vel knapt de mest optimistiske forutse hvor framtidsrettet dette enorme nasjonale løftet skulle vise seg å bli. Og fortsatt – mange steder i verden – blir tog betraktet og diskutert som framtidens løsning.

Visjonene er nok annerledes i dag enn for hundre år siden, men ikke nødvendigvis mindre: Det er en stor oppgave å styrke effektiviteten i transportsektoren på en bærekraftig måte i tiden som kommer. For selv om vi har overkommet mange hindringer og gjort landet stadig mer framkommelig de siste hundre årene, vil nok transport fortsette å være et av de temaene som engasjerer folk mest her i dette gjenstridige landet vårt i overskuelig framtid.

Det har vært en spesiell og fin opplevelse å starte 100-årsfeiringen sammen med dere, fra Dombås og hit til Hjerkinn. Takk til alle som har lagt ned en stor innsats for å skape et jubileum som både rommer historien, nåtiden og framtiden på en så fin måte! Jeg ønsker dere alt godt for reisen videre nordover de neste dagene.

Gratulerer med 100-årsjubileet, og lykke til med de neste hundre årene!

Takk for oppmerksomheten!