Klemenskirken - åpning av utstillingen

Statsråd
Fylkesmann
Fylkesordfører
Riksantikvar
Ordfører

Kjære alle sammen!

Noen øyeblikk i historien vår er viktigere enn andre.              

Ett er dette: Et blodig kaos hersker på Stiklestad den sommerdagen i 1030. Til lyden av sverdslag støtter Olav seg mot steinen etter øksehugget i låret, utført av Torstein Knarresmed. Tore Hund stikker ham med spydet. Så til slutt Kalv Arnessons hugg mot Olavs hals.

Mannen, som alle frender og kjenninger var glade i, men som ifølge Snorre også hadde øyne "så kvasse at en kunne bli redd for å se ham i øynene når han ble sint", går ut av tiden og i inn i norgeshistorien.

Et annet øyeblikk:

Stillheten i Klemenskirken 31. august 1031 – når Olavsskrinet med levningene av mannen som noen uker tidligere var blitt erklært hellig av biskop Grimkjell, plasseres ved høyalteret.

Så et tredje øyeblikk:

En av dagene i september 2016: Gravemaskinene har gjort grovarbeidet og arkeologene har jobbet seg ned gjennom århundrene med graveskjeer og spatler. Støle rygger og såre knær.

La oss prøve å sette oss inn i den følelsen når du som arkeolog innser at du faktisk er i berøring med det samme alteret som Snorre skriver om i Olav den helliges saga. Uttrykket "en gang i livet" tror jeg kanskje er mulig å bruke for å beskrive en slik følelse.

Tre viktige øyeblikk i vår historie.

Vi kjenner fortellingene om vikingkongen Olav Haraldsson fra sagalitteraturen. Gjennom historien er Snorres tekster tillagt betydelig vekt, selv om de ble skrevet lenge etter at Olav den hellige døde.

Utgravingene og de arkeologiske funnene her i Krambugata gir et mer differensiert og rikere bilde av kongens samtid her i Trondheim.

Funnet av Klemenskirken og stedet der Olavs-kulten startet, er en viktig begivenhet som har vakt stor interesse både nasjonalt og langt utenfor Norges grenser.

Arbeidet som er blitt gjort med å dokumentere kirken gjør at vi kan forstå fortiden, og hvordan fortidens mennesker levde – på en mer inngående måte.

Økt kunnskap om fortiden gjør at vi bedre kan forstå samtiden. Forstå oss selv. Slik kan vi bli ytterligere rustet for å møte framtiden.

Den samlokaliseringen av viktige kulturhistoriske funn, unge gründere, investorer og kreative næringer man nå har etablert i dette kombinerte nærings- og kulturarvshuset gir nye og spennende muligheter som kan bidra til innovasjon og kunnskapsutvikling.

Det eldste møter det nyeste: Det går en linje fra kirkeruinene, via arkeologenes delvis høyteknologiske arbeid – og til det som kan komme ut av fellesskapet dette bygget vil huse.

Navnet som gründerne har valgt, DIGS, skaper gode bilder: Dig kan bety å like noe, og det kan bety å grave, det kan bety å forstå noe – og digs kan bety et sted der man bor.

Utstillingen vi åpner har stor historisk betydning for Norge. Den er et rikt og viktig tillegg til kulturarven vår. Innsatsen kulturminneforvaltningen og deres samarbeidspartnere har gjort, er imponerende. Arbeidet gjør at også allmennheten kan få oppleve de deler av historien som til nå bare har vært omtalt i sagaene.

Med dette har jeg den store glede å erklære Klemenskirkeutstillingen for åpnet!
Gratulerer og lykke til.