Hopp til hovedinnhold

Offisiell åpning av Måløyraidsenteret

H.K.H. Kronprinsens tale ved åpningen av Måløyraidsenteret i Måløy, 23. august 2018.

Fylkesmann,
Ordfører,
Kjære alle sammen,


Gratulerer med dagen!

Det ligger mange års frivillig innsats bak senteret vi er samlet her for feire åpningen av i dag. Kronprinsessen og jeg er veldig glade for å få ta del i denne festdagen sammen med dere!

Julaften 1941 spraket Kong Haakons julehilsen fra London ut gjennom radioapparatene i norske hjem: "Vi takker hverandre for ubrytelig samhold i det onde år som snart er slutt, og vi gir hverandre et usynlig, men varmt og ærlig håndslag på at vi vil holde ut og – hver på vår post – trofast fortsette arbeidet for vårt kjære lands frigjøring."

Dessverre var det – som vi vet – flere mørke år i vente. Og det var mye som måtte holdes ut.

Bare tre dager etter denne julehilsenen ble sendt over eteren skulle Måløy bli åsted for et viktig raid i motstandskampen.  

På denne tiden hadde Hitler og hans allierte militær kontroll over det meste av fastlands-Europa, fra vestkysten av Frankrike – så å si til Moskva.

På Nord-Afrika-fronten erobret britene Bengasi i Libya på julaften.

De var utsatt for et voldsomt press fra general Rommels styrker, som klarte å ta tilbake byen en måned senere. Gjennom angrepet på Pearl Harbor 7. desember hadde Japan ødelagt store deler av den amerikanske marinen.        

England holdt fremdeles stand. Måløyraidet var viktig for statsminister Winston Churchill. Det ble ledet av britene, og styrken var på 576 kommandosoldater – hvorav 33 norske soldater fra kompani Linge, deriblant kaptein Martin Linge selv, og 7 norske loser fra Shetlandsgjengen.

I Måløyraidet ble fabrikker, lagerbygninger og tyske forlegninger påført skader – og åtte skip senket. Dessverre falt Martin Linge. Avdelingen han ledet, Norwegian Independent Company No. 1, mistet sin leder.

Både Linge selv og kompaniet, som senere ble kjent under hans navn, har skrevet seg inn i norsk krigshistorie med gullskrift. Kompani Linge deltok i mange operasjoner i det okkuperte Norge, de drev omfattende etterretning mot okkupasjonsstyrkene – og var et svært viktig bindeledd mellom den norske ute- og hjemmefronten.

Det er derfor viktig at Måløyraidsenteret nå er etablert – for å kunne fortelle historien om raidet og om Lingekompaniet. Det er viktig at historien på denne måten holdes levende når de som opplevde den ikke lenger kan fortelle.

Fremdeles er vi imidlertid så heldige å ha noen veteraner blant oss – også her i dag. Deres liv rommer fortellinger som vi alle har mye å lære av.

Jeg tror at det for mange i min egen generasjon og for våre barn er veldig vanskelig å forestille seg alt som stod på spill – og all den lidelsen og frykten som landet vårt var preget av for bare en mannsalder siden.

Mange av dem som i dag søker tilflukt i Europa, også i Norge, flykter fra tilstander som vi selv har lidd under i vårt eget land for ikke så veldig lenge siden.

Det å bli minnet om historien vår gjør oss rustet til å møte andre mennesker som bærer på lignende erfaringer – med solidaritet, innlevelse og medmenneskelighet.

Igjen vil jeg gratulere med dere alle med dagen!

Gratulerer med å ha fått et senter som markerer en viktig historisk hendelse både for oss nordmenn og for mange andre.

Et senter som minner oss på det vi aldri må glemme: At fred og frihet er hardt tilkjempet – og at vi aldri, aldri må ta det for gitt.
 

Med dette erklærer jeg Måløyraidsenteret for åpnet!

 

23.08.2018

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas
Guoskevaš leaŋkkat