Njuike váldosisdollui

Svanekonferansen 2015

H.K.H. Kronprinsens tale under åpningen av Svanekonferansen og Svanemerkets 25-årsjubileum, 27. mai 2015, Fornebu.

Kjære alle sammen,

Av og til blir jeg spurt om hvorfor jeg ikke satser på seiling som faren og bestefaren min. Kronprins Olav vant jo OL og faren min har har deltatt i to OL og vunnet VM.

Da jeg var liten likte jeg godt å være ute. Særlig på sommeren med vannaktiviteter, inkludert seiling sammen med kompisen min som bodde over gjerdet. Vi likte å utfordre elementene. Jeg husker godt en gang vi var ute og seilte i en del vind og bølger med en Lærling, en liten seilbåt, og vi var på vei mot noe vi syntes så ut som bølger det skummet litt av. Det som var litt rart var at de ikke flyttet på seg. Da vi kom nærme nok så vi at det selvfølgelig var en grunne. Lærlingen har fastkjøl så det var jo en spesiell følelse når vannet ble borte rundt oss, det føltes som den lettet der den balanserte på kjøen før den veltet. Vi ble skylt av med neste bølge.

Noen år senere var jeg med i NM i Yngling. Det blåste mye så de fleste droppet spinnakeren på sløren. Da så vi vårt snitt til å innhente teten med kanonfart. Vi klinte til og heiste det tredje seilet. Det er noen bilder av det jeg kan vise.

(...)

Som dere skjønner ble det ikke noe OL i seiling for meg.

Så hva har dette med svanemerkets 25-jubileum å gjøre?
Jeg tror kanskje havet og bølgene prøvde å fortelle meg noe. Noe om at vi mennesker ikke er uavhengige eller utenforstående. Vi er del av naturen, av plante- og dyreliv, av vann og vind, av varme og kulde. Det vi gjør mot naturen, gjør vi mot oss selv. 

Da Kronprinsessen og jeg var på Svalbard i april besøkte vi en hytte som kunstneren Solveig Egeland har bygget av plast og annet søppel som har drevet i land på strendene. Hytta er et håndfast bevis på forsøplingen av havet, samtidig som prosjektet gir en fin ramme for samtaler med barn om klima og miljø-utfordringene. Det var helt spesielt å stå der inne, omgitt av plast og se ut på naturen gjennom et lite vindu.

Hvert år produserer vi omtrent 300 millioner tonn plast i verden. Mye av plasten behøver vi til langvarige produkter som vaskemaskiner og fly. Men en stor del av plasten bruker vi bare noen minutter før vi kaster den igjen, som for eksempel plastflasker og plastposer.

I Norge genereres det ca. 330.000 tonn plastavfall årlig. Havner plasten på bakken, ender den mest sannsynlig i havet. Og akkurat nå flyter det over 100 millioner tonn søppel rundt i verdenshavene.

På grunn av havstrømmene er det enkelte områder som får veldig høy tetthet av plast og annet avfall. Den største ansamlingen er i den nordre delen av Stillehavet. Her ser vi hvordan det fordeles.

(lysbilde)

Jeg har sett i programmet at etter meg kommer foreleseren til Mette, Per Espen Stoknes. Hun tar nemlig kurset hans på BI akkurat nå. Han har nettopp gitt ut bok om klimakommunikasjon. Han er blant annet opptatt av at man ikke skal fokusere så intenst mye på alt som går galt og kan gå galt. Men det er fortsatt noen minutter til han skal fortelle oss om hvordan jeg egentlig skulle ha kommunisert om disse utfordringene.

Så jeg benytter muligheten nå til å si litt om mikroplast.
Over tid fragmenteres fiskeutstyr, plastflasker, emballasje og bæreposer til mikroplast - små plastbiter på under fem millimeter. Når store plastbiter deles opp i mange små, dannes, som dere sikkert vet, flere overflater som miljøgifter kan feste seg på. Den største kilden til mikroplast er slitasje fra bildekk. I tillegg skyller vi ut mikroplast fra blant annet hud- og hårpleieprodukter. I følge Miljødirektoratet er kosmetikk som er tilsatt mikroplast, en kilde til 40 tonn mikroplast årlig i Norge.

Mikroplast påvirker livet i havet som ikke klarer å skille mellom plast og næringsrik mat, og forplanter seg fra dyreplankton og oppover i næringskjeden. Jo mindre plastfragmenter som blir spist, desto større er potensialet for opptak av miljøgifter i dyrene. Selv om vi vet en del om omfanget og skadevirkningene av mikroplast, er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Så her trengs det fortsatt mer forskning.

...

Det er så himla mye greier, så mye problemer, konsekvenser og så mange utfordringer. Nå når jeg har brukt litt tid på å snakke om mikroplast, er det kanskje noen av dere som tenker at dette er enda en ting jeg må tenke på, og ta stilling til. Hvordan i all verden skal jeg forholde meg til alt sammen, og ta de riktige avgjørelsene i en travel hverdag?

Og det er her dere kommer inn. Det er derfor Svanemerket er så bra. Dere har eksperter som gjør den vanskelige jobben for oss. Dere dekoder de komplekse sammenhengene, sjekker produksjonsmåter og produktmaterialer. Og alt dette resulterer i et lite merke som setter oss forbrukere i stand til enkelt å velge produkter som tar hensyn til naturen. I 2014 annonserte dere at hudpleieprodukter, såper og tannkrem som vil merkes med den grønne Svanen, må dokumentere at de ikke inneholder mikroplast. Ved å forby unødvendig mye emballasje på svanemerkede produkter bidrar dere også til mindre plastavfall av den størrelsen vi kan se med det blotte øyet.

Ekte utvikling gjør at mennesker får det varig bedre, og ekte vekst er å finne bedre, mer effektive løsninger som ikke går utover andre grupper eller miljøet. Siden 1989 har Svanemerket bidratt til grønn innovasjon ved å sette høye krav til materialer og produksjon i hele Norden.

De siste tallene viser at det finnes 5400 produkter og tjenester i det norske markedet som dere har Svanemerket – alt fra stearinlys, via ytterdører, til hele hoteller. En økning med 15 prosent fra utgangen av 2012. Det er utrolig bra!

Takk til Miljømerking, og Svanemerket, for at dere minner oss på at de små valgene er viktige,
fordi vi gjør så mange av dem.


Gratulerer med 25-års jubileet!

 

27.05.2015

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas
Guoskevaš leaŋkkat