Historisk seminar i Bernadottebiblioteket

Deres Majesteter,
Deres Kongelige Høyheter,
Prinsesse Christina,
Eksellenser,
mine damer og herrer,

Tusen takk for et spennende seminar – og takk til Kong Carl Gustaf for invitasjonen! Innleggene har gitt meg – og forhåpentlig også dere - en god bakgrunn for å forstå våre to samfunn på en bedre måte, både når det gjelder likheter og forskjeller. De har også gitt interessant innføring i de historiske båndene mellom oss. Det som skjedde for 200 år siden, både i Sverige og Norge, har bidratt til å forme dagens nasjoner – med sine strukturer og verdivalg.

Og hva har vi lært i dag? Napoleon skapte Norge, men det var kanskje ikke helt det som var planen. Den norske Grunnloven vendte seg utover. Carl Johan var realist, og Østersjøen er dyp. Når jeg er ute og reiser, blir jeg av og til spurt om hva grunnen er til at det går så bra med Norge. Da pleier jeg å svare at det er fordi vi har så bra naboer. Fordi det går bra med naboene våre, og fordi vi lever i fred, som vi har gjort i 200 år, går det bra med oss i nord.

For Norges del var året 1814 inngangen til selvstendighet som nasjon. Og som Kongen sa; for Sverige var det starten på en periode med sammenhengende fred som fortsatt varer. Unionen bandt landene våre sammen, men ikke sterkere enn at det var mulig å oppløse den på en fredelig måte uten at det kom til krigshandlinger— 91 år etter at den ble inngått. 

Grunnloven bidro i stor grad til å legge grunnlaget for Norges selvstendighet under personalunionen med Sverige. Vi har i dag hørt om hvilken betydning den hadde for Norge da unionen ble inngått – og også om den betydning Grunnloven har for dagens samfunn. I dag er Grunnloven Norges viktigste politiske dokument; frigjørende, samlende og retningsgivende for Norge som nasjon og for folkestyret. Årets jubileumsfeiring vil forhåpentligvis minne oss om hva Grunnloven egentlig betyr for oss i Norge. Grunnloven har, som vi har hørt, gjennomgått endringer siden den ble vedtatt for 200 år siden. Og det er selvfølgelig viktig – loven må være levende og speile vår egen tid og virkelighet, ellers mister den sin relevans og sin verdi.

Kong Carl XIV Johan – eller bare Kong Carl Johan på norsk - er en viktig del av Grunnlovmarkeringen. Vi skal, som vi har hørt, senere i kveld få oppleve «Requiem for kong Carl Johan». I Norge er minnet om den svensk-norske kongen svært levende: Hver 17. mai, når Kongefamilien står på Slottsbalkongen og hilser Oslo-skolene i barnetoget på nasjonaldagen, ser vi rett ned på Carl Johan-statuen fra 1875. Og ser vi enda litt lenger, møter blikket Karl Johans gate, Oslos hovedgate. Det kongelige slott ble initiert av Kong Carl Johan, og hans monogram står fortsatt over kongelosjen i Slottskapellet. Slik lever vi godt med vår felles historie – hver dag.

Vi setter stor pris på at man i Sverige deltar i feiringen av 200 års-jubileet sammen med oss – både gjennom dette arrangementet og ved at Deres Majesteter, sammen med den danske Dronningen og Prinsgemalen, har takket ja til jubileumsfeiringen på Eidsvoll den 17. mai.

Norge og Sverige står hverandre svært nær, og de historiske båndene er utrolig sterke. I dag samarbeider vi godt innenfor alle områder – og vi satser på å videreutvikle dette samarbeidet ytterligere. Sammen er vi sterke, og sammen kan vi utrette mer enn hver for oss.

Takk igjen for at jeg fikk lov til å komme til Bernadottebiblioteket, til dette historiske seminaret. Til Deres Majesteter: Vi ser fram til en storslagen markering sammen med vår nære skandinaviske familie. På gjensyn om knappe to uker – hjertelig velkommen skal dere være!

Takk for meg!