Njuike váldosisdollui

Astrup Fearnley-museet: Åpningstale

H.M. Dronningens tale under åpningen av Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen i Oslo, 27. september 2012.

Kjære kunstvenner, venner av Astrup Fearnley-museet,

Dette er en stor dag. En dag jeg tror vi alle har sett frem til både med forventning og med spenning. Her - ytterst på Tjuvholmen - er det reist et bygg som allerede lenge før ferdigstillelsen er blitt omtalt som Oslos nye signalbygg og Oslos nye ikonbygg – nemlig det nye Astrup Fearnley-museet.

When the development of this area started some 10 years ago, the vision of the developers Selvaag and Aspelin Ramm was to create a living district where art and culture should be at the forefront – and - indeed at the waterfront. The idea of creating an art center or a museum at the heart of this new area was very well received. And when Renzo Piano, one of the world’s most renowned architects, accepted the invitation to build the new museum, the anticipation increased. Renzo Piano is known for museums like the Centre Pompidou in Paris, the Foundation Beyeler in Basel, Zentrum Paul Klee in Bern and the modern wing to the Art Institute in Chicago, to name a few. And - it so happens - and by pure coincidence - that I have had the occasion to visit them all. I say they are all remarkable centers of art. From now on the Astrup Fearnley museum in Oslo can be added to the list of these spectacular art museums - designed by Renzo Piano.

Det er mange som med stor interesse har fulgt utviklingen av området - og kanskje spesielt byggingen av museet. Selv fikk jeg anledning til å ta anlegget nærmere i øyesyn under en liten befaring tidligere i år.

Med hjelm og vernestøvler blant støv og byggematerialer ble vi vist rundt på det som da var en travel, dynamisk og internasjonal byggeplass. Det ble fortalt at over 30 nasjonaliteter var representert i arbeidet på dette imponerende prosjektet. Resultatet taler for seg nå når vi kan se praktbygget ferdigstilt og kunsten utstilt.

Renzo Piano skal ha uttrykt at det var vannet, lyset og øylandskapet i Oslofjorden som gjorde at han takket ja til å tegne det nye museet. Synet av vår hovedstad - når man nå kommer seilende opp Oslofjorden - vil umiddelbart fange Astrup Fearnleys-museets skulpturelle form.

En stor, flott vinge eller kanskje et seil som elegant avsluttes mot sjøkanten. Renzo Pianos maritimt inspirerte bygg tar seg usedvanlig godt ut fra sjøen, ja helt fra Hovedøen lyser byggverket. Det er som et landemerke her det ligger i perfekt samspill med Rådhuset og Akershus Slott! Intet mindre!

Noe av det unike ved bygget, er de vakre lokalene her inne som gir rom for store kunstopplevelser samtidig som de også gir oss anledning til å nyte lyset, himmelen og havet utenfor. I det man kommer inn, åpnes rommene for kunstverkene som her har funnet en enestående ramme. Byggverket, materialbruken, de nydelig avstemte rommene er med på å bygge opp under og forsterke selve kunstopplevelsen. Arkitekten ser omgivelsene og han ser kunstverkene.

Astrup Fearnley-museet er et privat initiativ. Kunstsamlingen - som i stor grad er formet av én manns interesse og nysgjerrighet - har gjennom en årrekke vært et kjærkomment bidrag til den lokale kunstscenen her i Oslo, gjennom sin modige og generøse satsning på internasjonal kunst og i dialog med norsk kunst.

I de 18 årene Astrup Fearnley-museet holdt til i Kvadraturen, befant store deler av samlingen seg på lager og var ikke tilgjengelig for publikum, grunnet plassmangel. Foreløpig ser ikke det ut til å bli noe problem her!

Museets åpningsutstilling «To be with Art is All we Ask» gir oss en bred presentasjon av sentrale kunstnere fra Astrup Fearnley-samlingen. Den gir oss en mulighet til å bli nærmere kjent med ulike tendenser innen internasjonal samtidskunst. Vi - som publikum - inviteres til en opplevelsesreise fra velkjente kunstverk til helt nye uttrykk, utrykk som gir oss nye utfordringer og kanskje også noen sjokkerende opplevelser. Berører oss gjør det i alle fall!

Her på Tjuvholmen vil byens befolkning og alle tilreisende kunne oppleve kunst i vakre arkitektoniske og naturskjønne omgivelser. Praktbygget, den flotte skulpturparken og ikke minst den fantastiske beliggenheten vil utvilsomt tiltrekke seg oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Og hvor i verden finner man et museum med egen sandstrand og badeplass? Dette blir et sted byens befolkning blir glad i - og som ganske sikkert også blir en populær turistattraksjon.

Med den permanente samlingen, varierte utstillinger, aktiviteter og opplevelser for både barn, unge og voksne, har vi mye spennende å se frem til.

Det er en stor glede for meg her i dag – som i 1993 - å erklære Astrup Fearnley-museet for åpnet.

27.09.2012

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas