Njuike váldosisdollui

Universitetet i Bergen er 75 år

Hans Majestet Kongen var til stede ved markeringen av Universitetet i Bergens 75-årsjubileum i dag. Det er nøyaktig 75 år siden Kong Haakon VII la ned universitetets grunnstein.

25.10.2021

Kong Harald ble tatt imot av rektor Margareth Hagen ved ankomsten til Universitetsaulaen. Der var det lagt opp til stor festmarkering for Norges andre universitet.

Kong Harald ble ledsaget av rektor Margareth Hagen da han ankom festforestillingen. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Tre studentkor hadde slått seg sammen til ett og framførte "Bruremarsj fra Lødingen" før rektor ønsket alle velkommen. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe talte på vegne av regjeringen, og statsminister Jonas Gahr Støre sendte en digital hilsen. Jubilanten mottok også hilsninger fra "sine kolleger": Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø, Norges Handelshøyskole og Høgskulen på Vestlandet.

Leif Ove Andsnes fremførte "Kjempeviseslåtten" før Bergens nyvalgte ordfører Rune Bakervik og studentparlamentets leder Thomas Helland-Hansen inntok talerstolen. Forfatter Erlend O. Nødtvedt fremførte "Ode til Universitetet i Bergen" før festforestillingen ble avsluttet av Eva Weel Skram med "Selmas sang".

Leif Ove Andsnes fremførte "Kjempeviseslåtten", en av Harald Sæveruds mest kjente komposisjoner. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Tre skatter

Universitetet har funnet fram tre dyrbare skatter i anledning jubileet, og disse blir vist i en sjelden utstilling som Kongen fikk ta nærmere i øyesyn.

Det første kartet som viser Norge alene er en av skattene. Det er et utsnitt av den nederlandske kartografen Johannes Blaeus kart fra 1600-tallet og viser Sør-Norge i 1662. Kong Harald fikk en kopi av kartet i gave som minne om dagens besøk.

Den nederlandske kartografen Johannes Blaeus kart fra 1600-tallet viser Sør-Norge i 1662. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Aga-dokumentet fra 1293 er det eldste middelalderdokumentet i Universitetet i Bergens samlinger. Her går det fram at Gulatingsmannen Sigurd i Aga og tre andre kunngjør at det er inngått et forlik mellom bøndene på Indre og Ytre Bleie om felles gjerder, havneganger, veier og fattiglegd.

Verket "Civitates Orbis Terrarum" – Verdens byer – ble gitt ut for mer enn 400 år siden. Boken inneholder 546 prospekter i fugleperspektiv av byer fra hele verden – inklusive Bergen. Dette er den første avbildningen av vestlandsbyen som finnes.

Nasjonal begivenhet

Det var Kong Haakon, Kong Haralds farfar, som la ned grunnstenen til Universitetet i Bergen, og det skjedde for 75 år siden i dag. Han talte under festmiddagen og kalte den store begivenheten en nasjonal milepæl.
- En milepæl ikke bare for Bergens og Vestlandets historie, men for hele Norges, sa Kong Haakon.

Kong Haakon VII la ned grunnsteinen til Universitetet i Bergen 25. oktober 1946. Foto: Franz Blaha, Marcus - Spesialsamlingene ved Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergens historie går tilbake til Bergen Museum som ble etablert i 1825. Det nye universitetet tok utgangspunkt i tre fakulteter – det matematisk-naturvitenskaplige, det historisk-filosofiske og det medisinske.

Før Universitetet i Bergen ble etablert, var det kun ett universitetet i Norge, nemlig Universitetet i Oslo. I dag studerer nærmere 19 500 studenter ved Universitetet i Bergen og det er 4 000 ansatte.

Guoskevaš leaŋkkat

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas