Hedret lokalhistorikerne

Opprinnelig skulle jubileet vært markert i fjor, men feiringen måtte utsettes på grunn av pandemien. Oslos ordfører, Marianne Borgen, var vertskap for lokalhistorikerne, og det var hun som ønsket Kong Harald velkommen til mottagelsen i Oslo rådhus.

Kong Harald hilser på generalsekretær Tor Anders Bekken Martinsen. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Landslagets leder Gunnar Hojem holdt tale ved starten av mottagelsen, før generalsekretær Tor Anders Bekken Martinsen orienterte om landslagets virksomhet og det lokalhistoriske arbeidet som hver dag finner sted i de vel 400 historielagene vi har i Norge.

Kong Harald fikk anledning til å høre mer om det lokalhistoriske arbeidet i samtale med fire av dem som var til stede på mottagelsen

Kongen i samtale med Trygg Jakola fra Vadsø, Aslaug Astad fra Sauda, Birgit Attestog fra Lauvdal i Setesdal og Jon Ola Kroken fra Os i Østerdalen. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Ble til etter strid

Landslaget for lokalhistorie er hovedorganisasjon for historielagene, landets største kulturvernbevegelse, og ble stiftet 6. juli 1920. Bakgrunnen var faglige rivninger i Historisk Forening omkring det lokales plass i historien.

Forkjemperne framhevet at arkivene var breddfulle med historie: Helt siden 1600-tallet har det blitt ført matrikler over jordeiendom, vi har tollister, kirkebøker og mengder av andre offentlige og private arkiver som i sum kunne gi et bredt bilde av Norges lokale historie.

Tidlig på 1900-tallet begynte det store arbeidet med å lage bygdebøker, der gårds- og slektshistorie har en framtredende plass. En av de store motivasjonene bak etableringen av Landslaget var å stimulere til nettopp bygdebokproduksjon.

Kong Harald under markeringen av Landslaget for lokalhistories 100-årsjubileum. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Lokale lag vokser fram

Etableringen av lokale og regionale historielag begynte før forrige århundreskifte. Bergens historiske forening fra 1894 og Trondhjems historiske forening fra 1897 er blant de eldste.

Etableringen av lag var relativt jevn utover første halvdel av 1900-tallet, men skjøt fart på 1970-tallet. I den tidlige fasen var det gjerne «lærde menn» som stod bak, sånn som Abraham Berge i Agder og Eivind Berggrav på Romerike. Men fra 1960-tallet av ble lagene i større grad etablert av kvinner og menn fra alle samfunnslag.

En av teoriene om den store interessen for denne tematikken er at de offentlige debattene rundt kommunesammenslåingene på 1960-tallet og EF-avstemningen i 1973 satte distriktene på kartet og førte til et større engasjement for lokalhistorien.