Over Dovre i oldefars spor

Kronprins Haakon kom som Kong Haakon – over fjellet med damptog.

Et stort damplokomotiv fra 1914 brakte jubileumsgjestene fra Dombås til Hjerkinn stasjon. Jubileumstoget har gått i fast trafikk på Dovrebanen. Foto: Simen Løvberg Sund, Det kongelige hoff

Folkefrokost på Dombås

Barn og voksne med norske flagg hadde møtt frem på perrongen da kongevognen med Kronprins Haakon om bord rullet inn til Dombås stasjon i morgentimene.

Etter å ha blitt ønsket velkommen av statsforvalter Knut Storberget og ordfører i Dovre, Guri Ruste, underholdt en gruppe barn med sang.

Kronprinsen ankommer Dombås stasjon. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

På stasjonsområdet var det invitert til stor folkefrokost – slik det også ble gjort for 100 år siden da Kong Haakon VII og Kronprins Olav kom til Dombås for å delta ved åpningsseremonien.

Under måltidet fikk Kronprinsen en prat med lederen for Dovre ungdomsråd, Anna Marie Gråberg Flataunet. 15-åringen er opptatt av levende bygder for ungdom, kultur og å bedre samferdselstilbud i kommunen.

Kronprins Haakon i samtale med lederen for Dovre ungdomsråd, Anna Marie Gråberg Flataunet, og ordfører Guri Ruste på Dombås stasjon. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Frokosten og serveringen sto Dovre Bygdekvinnelag for. Dombås musikkforening og Dovre spelemannslag underholdt. Det var taler og fanfarer før Kronprinsen og øvrige gjester gikk om bord i jubileumstoget med den gamle kongevognen fra 1910. Vognen gikk de første årene i ordinær drift før den ble ombygd og først tatt i bruk som kongevogn da freden kom i 1945.

Før avreise fra Dombås mot Hjerkinn fikk Kronprinsen overrakt Postens nye frimerker i anledning jubileet innrammet med en konvolutt med førstedagsstempel.

Historiske kongevogner

Jubileumstoget gikk fra Dombås til Hjerkinn der den store markeringen for Dovrebanen skulle finne sted, slik det også var i 1921.

Toget har gått på Dovrebanen og var et damplokomotiv fra 1914.

Foruten den gamle kongevognen, som ble benyttet som kongevogn fra 1945 og frem til Kong Olavs kongevogn i stål sto klar i 1962, inngikk favorittvognen til Dronning Maud. Salongvogn ble levert Bergensbanens åpning i 1909 og ble flittig benyttet av Dronning Maud på hennes mange reiser fra Oslo til Bergen – på vei til England.

Avduking av plakett

– I vår familie har Dovrebanen betydd mye gjennom hele dette hundreåret. Ikke minst i forbindelse med viktige seremonier som signing og jubileer i Trondheim. Det å kunne bevege seg gjennom landet der folk bor og se landskapet forandre seg, gir en egen opplevelse av ro, nærhet og tilhørighet, sa Kronprins Haakon i sin tale før han avduket en plakett til minne om det som fant sted for 100 år siden.

Les hele talen her.

Bane NOR og lokale arrangører hadde gjenskapt Hjerkinn stasjon slik den var da Dovrebanen ble åpnet. En kopi av kongepaviljongen fra 1921 var reist ved stasjonsbygningen.

Kronprinsen taler ved markeringen av Dovrebanens 100-årsjubileum. Foto: Simen Løvberg Sund, Det kongelige hoff

Jernbanen over Dovrefjell – fra Dombås til Oppdal – ble bygd i perioden 1915 til 1921, og det meste av arbeidet foregikk med manuell arbeidskraft.

Stor begivenhet i 1921

Datidens aviser kunne melde om en storslått seremoni i solskinn på Hjerkinn som ligger 1017 meter over havet.

«Det eneste som sviktet var temperaturen som var utillatelig lav», skrev Dagbladet i sin reportasje fra åpningsseremonien i 1921.

Langs hele banen og på samtlige stasjoner skal folk ha stått og viftet med norske flagg da kongetoget passerte på vei til Hjerkinn.

Mange hadde funnet veien til Hjerkinn da Kong Haakon åpnet Dovrebanen i 1921. Foto: Severin Worm-Petersen, Norsk Jernbanemuseum

Dovrebanen var et eksempel på dyktig ingeniørkunst, og åpningn av en stor begivenhet. Før Dovrebanen åpnet, var Rørosbanen den eneste jernbanestrekningen som bant Trøndelag sammen med resten av Sør-Norge. I 1962 åpnet Nordlandsbanen som forbindes med Dovrebanen i Trondheim.

– Et tema som engasjerer

«Idét jeg uttaler det sikre håp at de store ofre som er bragt vil øke landets velstand og nasjonens samfølelse og enhet, erklærer jeg herved Dovrebanen åpnet for alminnelig drift.»

Med disse ordene åpnet Kong Haakon Dovrebanen.

Kong Haakon i samtale med NSBs daværende generaldirektør Holtfodt. Foto: Norsk Jernbanemuseum

– Visjonene er nok annerledes i dag enn for hundre år siden, men ikke nødvendigvis mindre. Det er en stor oppgave å styrke effektiviteten i transportsektoren på en bærekraftig måte i tiden som kommer, sa Kronprins Haakon og fortsatte.

– For selv om vi har overkommet mange hindringer og gjort landet stadig mer framkommelig de siste hundre årene, vil nok transport fortsette å være et av de temaene som engasjerer folk mest her i dette gjenstridige landet vårt i overskuelig framtid, sa han. 

Kong Haakon og Kronprins Olav var begge til stede ved åpningen i 1921. Kronprins Olav står bak Kong Haakon, i sivilt antrekk med den klassiske engelske bowlerhatten, mens Kongen er i generalsuniform. Foto: Norsk Jernbanemuseum