Njuike váldosisdollui

Digitaliserte brev fra 1233

Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen fikk digitalisere et dokument fra 1233 da han i formiddag besøkte Riksarkivet og Arkivverket på Kringsjå i Oslo.

01.09.2021

Arkivverket tar vare Norges største samling av middelalderdokumenter som når gjøres tilgjengelig for alle ved å digitalisere. Et arbeid som etter planen skal stå ferdig til markeringen av 750 årsjubileet for Kong Magnus Lagabøtes landslov i 2024.

Kronprins Haakon ble tatt imot av Oslos ordfører Marianne Borgen og riksarkivar Inga Bolstad ved ankomst til Riksarkivet. Riksarkivaren orienterte Kronprinsen om arbeidet som gå gjøres med digitalisering av middelalderkildene, og om hvilke muligheter bruk av teknologi og kunstig intelligens gir nesten tusen år gamle dokumenterer gir for ny forskning. En lang rekke dokumenter er allerede digitalisert og gjort tilgjengelig for alle på nettsiden digitalarkivet.no. Etter riksarkivarens orientering fikk Kronprinsen en omvisning i middelaldersamlingen – der flere dokumenter ble vist frem.

Kronprinsen fikk digitalisere et pilegrimsbrev fra 1233, skrevet av Kong Håkon IV Håkonsen til biskopen i Stavanger. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Håndskrevet

Samtlige av dokumentene Kronprins Haakon fikk se nærmere på var fra middelalderen. Et av dokumentene var dokumentet fra 1388 som bekreftet Det norske riksrådets valg av  Margrethe Valdemarsdatter til Norges Dronning. Det eldste dokumentet Kronprinsen fikk se var et fragment av et håndskrift som er skrevet i England før midten av 900-tallet,. På samme tid som Kong Håkon I den gode fikk sin utdannelse der. Han fikk kjennskap til de ulike liturgiske bøkene som prester og munker brukte under messer. En slik bok var «Lectionarium missae» med sine utvalgte bibeltekster. Boken kom til Norge i middelalderen, og etter reformasjonen ble den overflødig. De fleste katolske bøker ble da skåret opp og brukt til innbinding av regnskaper på 1500- og 1600-tallet. Opp mot vår tid er disse dokumentbitene blitt løsnet fra regnskapene igjen og lagt til en fragmentsamling. Til sammen er det bevart nesten 6 000 store og små fragmenter i Riksarkivets magasiner på Kringsjå i Oslo. Det eldste dokumentet i samlingene er et brev fra Pave Clemens III. til geistligheten i Norge. Kong Filippus’ brev til Hovedøya kloster (1207-1217) er det eldste bevarte brevet skrevet på norrønt.

Kronprinsen fikk studere de historiske dokumentene fra middelalderen på nært hold under besøket til arkivverket. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Pilegrimsbrev

Dokumentet Kronprinsen fikk bære med seg fra magasinene og til digitalisering, var et pilegrimsbrev fra Kong Håkon IV Håkonsson. I pilegrimsbrevet fra 1233 til bispestolen og domkapitlet i Stavanger stadfester Kong  Håkon Håkonsson en gave på hele Stavanger by som Kong Magnus Erlingsson og Kong Håkon III Sverresson i sin tid hadde gitt til domkirken der. Til gjengjeld skulle navnene til Kong Sverre, Kong Håkon Sverresson og Kong Håkon Håkonsson selv skrives inn i listen over de som hver søndag til evig tid skulle minnes i alle bispedømmets kirker. De som overtrådte bestemmelsen skulle rammes av kirkens bannlysning og av Guds vrede. Brevet er beseglet med Kongens eget segl. Pilegrimsbrevet som Kronprinsen digitaliserte er nå tilgjengelig for alle på digitalarkivet.no.

Henrik Wergeland

Riksarkivet ble opprettet av Stortinget i 1817 og holdt til i sine første år på Akershus festning i Oslo. Dikteren Henrik Wergeland var landets første riksarkivar, mens dagens riksarkivar, Inga Bolstad er den første kvinne som har denne stillingen. Det har siden 1905 vært flere Kongelige besøk til Riksarkivet. Kong Haakon VII besøkte Riksarkivet en gang i løpet av sin regjeringstid, I 1978 flyttet Riksarkivet til sine nåværende lokaler og bygningen ble innviet under nærvær av Kong Olav. Kong Harald har også ved flere anledninger besøkt Riksarkivet, mens dagens besøk var Kronprins Haakons første besøk til Arkivverket som Riksarkivet er en del av. Foruten Riksarkivet så består Arkivverket av åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv.

Dikteren Henrik Wergeland var landets første riksarkivar. Foto: NTB-arkiv

Ved avslutningen

Avslutningsvis så fikk Kronprins Haakon en gave til minne om besøket hos Arkivverket. -Det har gjennom tusen år vært syv Konger som har båret navnet Haakon i Norge. Fra Håkon den første på 900-tallet til Haakon den syvende på 1900-tallet. Vi har funnet frem ett dokument fra hver av dem og lagt kopi av dem i denne arkivboksen. Samtidig har vi lagt ved en forklarende tekst til hvert dokument og en liten presentasjon av hver Kong Haakon. Det er en mappe for hver konge oppi boksen. Dette er vår gave til Kronprinsen i dag. Vi har også vært så frimodige at vi har lagt med en tom mappe for Kronprinsen. Så vil fremtiden vise hvilket dokument som vil finne veien ned i den mappen, sa riksarkivar Inga Bolstad da hun overrakte gaven til Kronprins Haakon.

Kong Olav var til stede da Riksarkivets bygg på Kringsjå i Oslo ble innviet i 1978. Daværende riksarkivar Dagfinn Mannsåker viste Kong Olav rundt i flere av magasinene med arkivmateriale. Foto: Bjørn Sigurdssøn, NTB

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas